Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø

1. Tallene fikk navn
Navn er viktige og navn på tall er noe vi bruker daglig som en naturlig del av språket
vårt. For oss er det nærmest utenkelig å ikke ha et så nøyaktig og effektivt tallbegrep
som det vi har. Men det tok menneskene lang tid å bygge opp disse navnene og
systemet rundt, med vitale bidrag fra mange ulike kulturer.
Når vi i det følgende skal tale om tall, må vi skjelne mellom tallnavnet (f. eks. fem),
talltegnet (5), de abstrakte tall og tallsystemet. Navn er noe vi vanligvis skjønner ved å
knytte dem til bestemte situasjoner - det kan være bilder eller andre konkrete forestillinger.
Men slik er det ikke med navn på tall. Vi kan nok forstå fem ved å ha et bilde av
fem konkrete ting, men med ett tusen er dette vanskelig og det går slett ikke med en
milliard. For å teste dette kan du uten betenkningstid prøve å anslå hvor mange år en
milliard sekunder er.
Likevel har vi navn på en stor mengde tall. Her er noen av de første:
1 2 3 4 10 11 12
Norsk Første Andre Tredje Fjerde Tiende Ellevte Tolvte
Norsk En To Tre Fire Ti Elleve Tolv
Engelsk One Two Three Four Ten Eleven Twelve
Tysk Ein Zwei Drei Vier Zehn Elf Zwölf
Navnene i disse språkene likner mye på hverandre, og det er ingen tilfeldighet. Som de
fleste vet skyldes det at de har et felles opphav - det ur-indoeuropeiske språk.
Men vi kan også legge merke til at vi på norsk egentlig har to måter å telle på, og den
som står på øverste linjen i tabellen er den eldste. Vi hører av og til om folkegrupper
som teller slik: en-to-mange, dvs. enheten, paret og mengden. Det var også slik vi
startet, noe vi fortsatt har bevart en gammel ordmessig indikasjon på ved de to spesielle
navnene første og andre. Språklig sett har disse ikke noe med tallene en og to å gjøre.
Fra og med tredje, fjerde osv. har vi et system med direkte sammenheng med tallene.
7