Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

skade på sitt sinn ved å måtte svette noen timer i uka med å trene sitt hode til å få en gryende forståelse av et av menneskets fremste kulturprodukter. Jeg vil spesielt få takke Otto B. Bekken ved Høgskolen i Agder som har lest gjennom manuskriptet og kommet med verdifulle kommentarer. Kapittel 2 er i stor grad et resultat av forskning han har utført om Nordens eldste matematikktekst (fra rundt år 1307). Jeg takker for tillatelsen til å bruke hans materiale. Takk går også til min kollega Alv Birkeland og til Gyldendal forlag, og deres tegner Tom Nordli, for tillatelse til å bruke en del illustrasjoner de tidligere har laget til stoffet i appendikset. Min kjære Signe har ellers laget de fleste håndtegningene, og min sønn Mathias har hjulpet til med å oversette kapittel 5 fra engelsk. Det er ellers med spesiell glede jeg daterer denne boka nøyaktig 200 år etter at Niels Henrik Abel ble født! <strong>Tromsø</strong> 5.8.2002 Steinar Thorvaldsen I andre opplag av boka er det foretatt noen språklige rettelser og justeringer i layouten. <strong>Tromsø</strong> februar 2003 Forfatteren. 4
Innhold 1. Tallene fikk navn Side 7 2. Nordens første matematikktekst anno 1300 13 3. Geometri og det gylne snitt 25 4. Algebraens opprinnelse 37 5. Kepler og den første regnemaskinen 57 6. Framveksten av den matematiske analyse 67 7. Et teoriskifte for verdensrommet 91 8. Oppdagelsen av planeten Neptun 101 9. Abels matematikk og livsløp 109 10. Mendels genetikk og matematikk 123 11. Datamaskiner og kunstig intelligens 135 12. Appendiks: Krydder og krutt fra matematikkens historie 153 Oppgaver 185 Stikkordregister 192 Merk at boka har egen hjemmeside der aktuelle lenker og referanser på internett er tilgjengelig: http://www.afl.hitos.no/mahist/bok/ 5
Page 1: STEINAR THORVALDSEN Matematisk kult
Page 4 and 5: Tidligere utgivelser på Eureka For
Page 9 and 10: 1. Tallene fikk navn Navn er viktig
Page 11 and 12: Disse brukes ennå ikke felles for
Page 13 and 14: Posisjonsprinsippet og null Vårt d
Page 15 and 16: 2. Nordens første regnetekst anno
Page 17 and 18: • Computi ecclesiastici, dvs. vei
Page 19 and 20: forsvant fra lærebøkene etter hve
Page 21 and 22: Algorismus Av Haukr Erlendsson. Man
Page 23 and 24: 3) Her forklares posisjonsprinsippe
Page 25: Resten av Hauksbok finnes på inter
Page 28 and 29: mønster for resten av matematikken
Page 30 and 31: edusert betydning i våre skoler, m
Page 32 and 33: ildene sine. Et fotografi blir aldr
Page 34 and 35: design. Bildene nedenfor viser at s
Page 36 and 37: grunnene til at noen fortsatt bryr
Page 38 and 39: Liknende leker var på 1200-tallet
Page 40 and 41: Museum i London. Begge disse tekste
Page 42 and 43: La oss se hva teksten sier: Du har
Page 44 and 45: En av de eldste matematiske skrifte
Page 46 and 47: Proposisjon II-4: Hvis en rett linj
Page 48 and 49: formidlere av gresk, indisk, kinesi
Page 50 and 51: I sen middelalder ble det så en fo
Page 52 and 53: Diofantos (ca. 200-285 e.Kr) var de
Page 54 and 55: 52 2. I Europa i renessansen (1400-
Page 56 and 57:
La oss, for å se det nye i Viètes
Page 59 and 60:
5. Kepler og den første regnemaski
Page 61 and 62:
2. Numerisk likningsløsning I 1618
Page 63 and 64:
Han kalte sin metode til å løse l
Page 65 and 66:
Schickards tegning av den mekaniske
Page 67 and 68:
konkluderte med at Keplers teori va
Page 69 and 70:
6. Framveksten av den matematiske a
Page 71 and 72:
Han bestemmer også formelen for ku
Page 73 and 74:
I motsetning til grekerne, sto Kepl
Page 75 and 76:
Som konklusjon skriver Kepler: "Tø
Page 77 and 78:
kurver/flater og algebraiske liknin
Page 79 and 80:
Dermed blir: TQ : E = PQ : (P1Q1 -
Page 81 and 82:
Nitten år gammel fikk han begynne
Page 83 and 84:
som gjelder for legemers bevegelse,
Page 85 and 86:
∫ l = omn.l eller summen av l-ene
Page 87 and 88:
Det spørsmål som da naturlig reis
Page 89 and 90:
faktorer som bidro til å etablere
Page 91:
Det generelle bildet som til slutt
Page 94 and 95:
Krigshistorikeren general Montgomer
Page 96 and 97:
En tysk illustrasjon som viser kome
Page 98 and 99:
mennene i år 1066. Vi bør vel leg
Page 100 and 101:
7. Kometfysikk Hva vet vi i dag om
Page 102 and 103:
dem Tycho Brahe gjorde, kunne nok r
Page 104 and 105:
Noen astronomer begynte å tvile p
Page 106 and 107:
I England hørte man også at Le Ve
Page 108 and 109:
Allerede i 1846 mente William Lasse
Page 110 and 111:
108
Page 112 and 113:
underveis avlegger vi faglige besø
Page 114 and 115:
populariteten i sognet sitt og begy
Page 116 and 117:
forlag i Oslo. Han sendte avhandlin
Page 118 and 119:
mesterverk og som kom til å bli et
Page 120 and 121:
Gauss senere - Gauss levde forøvri
Page 122 and 123:
Matematikkinteressere kan fortsatt
Page 124 and 125:
122
Page 126 and 127:
Fra klosteret ble Mendel så sendt
Page 128 and 129:
Før forsøkene startet, måtte Men
Page 130 and 131:
Mendel brukte symboler for å illus
Page 132 and 133:
som beskriver tilstandsvektoren for
Page 134 and 135:
vokaler. For å illustrere resultat
Page 136 and 137:
134
Page 138 and 139:
Ettersom utviklingen av utstyret ha
Page 140 and 141:
Allerede fra fødselen av er mennes
Page 142 and 143:
teknologien og programutviklingen s
Page 144 and 145:
store programmeringsteam i å utvik
Page 146 and 147:
Regnskapsførsel var noe av det fø
Page 148 and 149:
Selvfølgelig kan det tenkes krisep
Page 150 and 151:
oppdagere. Senere kreves det jo hel
Page 152 and 153:
6.2 NATURLIG SPRÅK Et annet aktuel
Page 154 and 155:
152
Page 156 and 157:
har menneskene flere ganger måttet
Page 158 and 159:
anta at befolkningen etter 200 år
Page 160 and 161:
guvernør Orestes, og erkebiskop Ky
Page 162 and 163:
Babylonernes løsning av likninger
Page 164 and 165:
Fermats problem har med rette blitt
Page 166 and 167:
velegnet til å studere symmetrier.
Page 168 and 169:
De første skyggetabellene vi kjenn
Page 170 and 171:
Tallet Pi A = π * r 2 . - Dette er
Page 172 and 173:
Augustus' tid. Han lot landets befo
Page 174 and 175:
valgt til medlem i Royal Statistica
Page 176 and 177:
Feil bruk av statistikk Ikke alle s
Page 178 and 179:
Den greske astronomen Hipparkhos so
Page 180 and 181:
Ragnar Frisch Den kjente norske sos
Page 182 and 183:
Isaac Newton Isaac Newton (1642-172
Page 184 and 185:
en satte hele geometrien i et nytt
Page 186 and 187:
184
Page 188 and 189:
Problemløsningssyn: Platonistisk s
Page 190 and 191:
OPPGAVE 4 Dette problemet er hentet
Page 192 and 193:
hver periode, gjerne med eksempler
Page 194 and 195:
Stikkordregister A Abel, Niels Henr
Page 196:
V vektor;169 Viète, Francois;49; 5
show all

Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?