Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø

52
2. I Europa i renessansen (1400-1700) begynte symbolbruken å utvikle seg noe
raskere. Tidlig på 1400-tallet begynte abacistene (matematikklærere) å ta i
bruk forkortelser for ukjente: C er forkortelse for cosa som betyr ting/ukjent
(x), Ce er forkortelse for censo som betyr kvadrat (x²), Cu er forkortelse for
cubo som betyr kube (x³). Tegnet R ble brukt som forkortelse for Radix som
betyr kvadratrot, da de arabiske matematikere hadde betraktet et kvadrattall
som vokst ut fra en "rot".
3. På slutten av 1500-tallet var symbolene p (piu) og m (meno) for pluss og
minus mye brukt i Italia.
4. Tyskeren Johannes Regiomontanus var trolig den første som brukte symbolene
+ og - i et upublisert manuskript fra 1456. Symbolet + er sannsynligvis en forkortet
skriveform for det latinske ordet et som betyr og.
5. Det moderne rottegnet ble innført av tyskeren Christoff Rudolff i hans
algebrabok fra 1525.
6. I 1557 innfører Robert Recorde to parallelle linjer = som tegn for likhet.
7. Kryssymbolet × for multiplikasjon ble innført av engelskmannen William
Oughtred i 1631. Leibniz innførte prikksymbolet · i 1686.
8. Det første divisjonstegnet i en trykt bok ble brukt av Johann Henrich Rahn i
1659. Dette symbolet hadde lenge vært i bruk som minustegn i Skandinavia og
deler av Europa. Men tegnet ÷ har sin symbolske bakgrunn i to tall som adskilles
av brøkstrek, og i engelsktalende land og på lommeregnere har tegnet
alltid stått for divisjon.
3. Symbolsk algebra og formelspråket
Vi har sett hvordan interessen for matematikk vokste i siste del av middelalderen. Den
europeiske matematikken var preget av en langsom tilegnelse av tidlige tiders verker.
Først i renessansen lyktes det å slå ut de gamle grekerne, inderne, kineserne og
araberne. I Nord-Italia lykkes det i denne perioden å løse både tredje- og fjerdegradslikninga.
Symbolbruken i denne perioden utvikler seg gradvis fram mot våre "moderne"
notasjoner.
Det matematiske tyngdepunktet flyttet seg gradvis også lenger nord i Europa, og det
tredje stadiet av algebraens utvikling regner vi starter med den franske juristen Francois
Viète (1540-1603). Inntil nå hadde bokstaver i algebra kun stått for den ukjente. Viète
utvider nå symbolbruken slik at han bruker bokstaver også for koeffesienter i en likning.
Viète er altså den første til å innføre et system med parametre i likninger. Han brukte
konsonanter B, C, D,... for kjente størrelser og vokaler A, E, I,... for ukjente størrelser.