Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø
Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø
Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
I motsetning til grekerne, sto Kepler for en matematisk empirisme. Kepler var talsmann<br />
for at menneskets erkjennelse av den riktige matematiske sammenheng i universet skjer<br />
gjennom de empiriske data. Sanne matematiske hypoteser må være verifiserbare i den<br />
observerte verden. Her skiller Kepler seg sterkt fra den greske tenkning. Kepler talte<br />
gjerne om å "lese naturens bok". "Hvor det er materie, der er det også geometri", sa han.<br />
Keplers matematiske hovedverk er Stereometria (rommål, 1615). En kuriositet hører<br />
med til forhistorien. På grunn av urolige tider i Praha, ga keiseren i 1612 Kepler<br />
tillatelse til å flytte til den rolige byen Linz i Østerrike. Det året var det en uvanlig rik<br />
vinhøst i landet, noe som ga støtet til Keplers mest betydningsfulle rent matematiske<br />
arbeide. Kepler fant nemlig at vinhandlerne i Østerrike brukte bestemte vintønner og en<br />
spesiell metode til å finne volumet av disse. De stakk bare en målestav på skrå ned i<br />
tønna og leste av volumet på en skala (se figur). Kunne noe av dette rettferdiggjøres<br />
matematisk?<br />
Før Kepler tar fatt på tønnene, behandler han noen enklere volumer. Det legemet som<br />
framkommer ved å rotere en sirkel om en linje BC i rommet (som ikke skjærer<br />
sirkelen), kalles en ring eller torus. Se figuren over. I setning 18 behandler Kepler<br />
volumet av en slik ring:<br />
Setning.<br />
Enhver ring med sirkulært eller elliptisk tverrsnitt, har samme volum<br />
som en sylinder med høyde lik lengden av den sirkelbue som senteret<br />
til den roterte figur beskriver, og med grunnflate lik tverrsnittet av<br />
ringen.<br />
Keplers bevis bygger på ideen om infinitesimaler. Hvis vi kutter ringen GCD opp i et<br />
uendelig antall av infinitesimalt tynne skiver, vil hver av skivene bli tynnest, t1, mot<br />
senteret A og tykkest, t2, lengst bort fra A. Gjennomsnittykkelsen t =(t1+ t2)/2 oppnås<br />
midt på skiven. En skives volum kan altså skrives som G⋅ t, hvor G er arealet av snittet.<br />
Volumet av hele ringen er dermed gitt ved G ⋅ L, hvor L er sirkelbuen som sentret i den<br />
roterende figur beskriver.<br />
Dette teoremet er ekvivalent med et spesialtilfelle av et klassisk teorem etter Pappus,<br />
senere kalt Guldins regel.<br />
71