Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø

Atle Selberg
Atle Selberg (f. 1917) ble født i Langesund i en
familie der flere av guttene ble professorer i
matematikk. Atle var yngst av disse, og allerede
som 15-åring løste han en oppgave ved å vise en
liten formel i Norsk Matematisk Tidsskrift. Han
valgte å studere realfag og tok doktorgraden ved
Universitetet i Oslo og ble forskningsstipendiat i
1942. I 1947 giftet han seg og flyttet til USA for
å arbeide ved det store Institute for Advanced
Study i Princeton. Der ble han utnevnt til
professor i 1951.
Selberg kom med en rekke nye resultater i
tallteorien. Hans mest berømte arbeid er
utformingen av det som nå går under navnet
Selbergs sporformel. Den kan ikke forklares på
en enkel måte da den involverer tallteori,
gruppeteori, analyse og geometri på en meget utstudert måte. I fysikken ble den senere
brukt til å knytte forbindelser mellom kvantemekanikk og klassisk mekanikk.
I 1950 ble Atle Selberg belønnet med Fields medaljen, den fremste utmerkelse som
finnes i faget. Internasjonalt regnes han som en av 1900-tallets fremste tallteoretikere.
Hans samlede avhandlinger i to bind ble utgitt i 1989-91.
Hvor er kvinnene?
Bøker om matematikkens historie inneholder få kvinnenavn, men i boka Women in
Mathematics av Lynn M. Osen finner vi en del stoff om de mest kjente kvinnene i
matematikken.
Hypatia
Hypatia (370-415) var datter av filosofen Theon, og
hun underviste i matematikk og filosofi ved
universitetet i Aleksandria. Hun var en populær og
idérik matematiker og ble beskrevet som en
karismatisk lærer. Studenter kom derfor fra Europa,
Asia og Afrika for å følge hennes forelesninger om
blant annet diofantiske likninger og nyplatonistisk
filosofi.
Hypatia ble leder av den filosofiske skolen i byen.
På denne tiden var det en bitter politisk strid mellom
kirke og stat i Aleksandria. Hypatia var nær venn av
157