Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø
Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø
Matematisk kulturhistorie - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Schickards tegning av den mekaniske regnemaskin. (Freytag-Löringhoff 1987 s. 12 og<br />
14). Tegningen til venstre er trolig laget til verkstedet som bygde maskinen, mens det til<br />
høyre viser den ferdige maskinen slik den ble tegnet i brevet til Kepler. I mellomtiden er<br />
maskinen økt fra fem til seks siffer. Regnemaskinen var så og si ukjent fram til 1957.<br />
Det siste av brevene ovenfor inneholdt også en postkortliknende tegning av konstruksjonen,<br />
se figuren. Men tegningen var savnet inntil Keplereksperten Franz Hemmer fant<br />
den i biblioteket i Pulkovobservatoriet i nærheten av St. Petersburg, og presenterte dem<br />
på en liten kongress i 1957 (Hammer 1958). På den samme kongressen var også<br />
professor Bruno Baron von Freytag-Löringhoff, en ekspert når det gjaldt teknikker<br />
brukt av gamle urmakere, og han var i stand til å lage en rekonstruksjon i 1960<br />
(Freyteg- Löringhoff 1987 s. 4). Addisjon og subtraksjon ble utført i den mekaniske<br />
delen av maskinen. Men et sett med Napiers bein er også innebygget i den øvre delen av<br />
maskinen som gjør det mulig å forenkle multiplikasjoner og divisjoner til addisjoner og<br />
subtraksjoner. Divisjon kunne ikke bli utført direkte, men måtte gjøres ved multiplikasjon<br />
med den inverse verdi av divisoren. Tabeller med inverse verdier eksisterte for slik<br />
bruk.<br />
Brevet ovenfor er den siste korrespondanse fra Schickard angående oppfinnelsen hans<br />
som han kalte en kalkulerende klokke. På grunn av kriger var det en ubeleilig tid for å<br />
videreutvikle og raffinere oppfinnelser som dette, og prototypen forsvant før eller<br />
senere i historien. Den var mer komplisert enn Pascals maskin, som kom ca 20 år<br />
senere, og bare kunne utføre lineære operasjoner som addisjon og subtraksjon.<br />
Schickards maskin var en tre-operasjoners kalkulator med en seks-sifrede tall og en<br />
liten bjelle som ringte hver gang overflyt i tallene forekom.<br />
Grensen på seks siffer har å gjøre med mekaniske begrensninger i tannhjulene sum ble<br />
produsert på den tiden. Kepler ville uten tvil trengt mer når tallene ble større. Til dette<br />
ble det brukt utstyr i form av messingringer som kunne bli dratt over fingrene til<br />
63