Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda

handling. Opplevelser i natur kan sees på som et viktig supplement til andre læringsarenaer
(klasserom, verksted osv.) (Hiim og Hippe 1998).
Problembasert læring (PBL) passer bra med utgangspunkt i opplevelser i natur. Dette både i forhold
til den enkelte friluftsaktivitet som for eksempel grunnleggende opplæring i ferdigheter i
friluftsliv (som å lage mat på stormkjøkken, sette opp lavvu, sette fyr på bålet uten hjelpemidler
osv), men også i et annet faglig eller tverrfaglig perspektiv. Prosjektorganisering passer også bra,
der opplevelser i natur ligger i prosessen med innhenting av data. Uteskolepedagogikken ligger
innenfor dette arbeidsfeltet (Jordet 2001, Buaas 2002).
Med læring gjennom opplevelser i natur, blir det klassisk skille mellom fakta og verdi utfordret.
Med opplevelser i natur, får læringen også et handlingsinnhold og et følelsesinnhold.
3) Opplevelse i natur som psykologisk flow-tilstand (Csikszentmihalyi 1991). Flyt-tilstanden som
Csikszentmihalyi beskriver, ligger tett opp mot det vi kan kalle en lykke-tilstand. Denne tilstanden
kan utløses fysisk gjennom handling og mestring, men også mentalt. Opplevelser beskrevet på
denne måten rører ved spørsmål om identitet og selvrealisering. Følelse av lykke er noe vi alle
søker mot på ulike måter. Vi kan gjennom denne tilnærmingen finne grunnlag for å utvikle indre
motivasjon for å drive friluftsliv på egen hånd. Fra et motivasjonssynspunkt er dette et svært
interessant perspektiv.
Som veileder i friluftsliv mener jeg det er et mål å legge til rette for eller ”regissere” et
undervisningsopplegg med ”gode opplevelser”, der opplevelsene kan inneholde ett eller flere av
perspektivene som er beskrevet. Utgangspunktet for det pedagogiske friluftsliv er å utvikle en
forståelse og metodikk for å kunne utnytte mulighetene til å skape gode opplevelser ut i fra de
gitte rammefaktorene som ligger til grunn. Her handler det mer om kreativitet enn undervisningsmidler/utstyr.
Som veileder i friluftsliv er vi regissører for et helt sett med opplevelser. Vi presenterer en tolkningsramme,
og gjennom våre valg som veiledere, åpnes for historiefortolkning, natur-fortolkning og tolkning
av menneske og samfunn. Min ambisjon er at valg av regi funderes på etiske refleksjoner om
utnytting av de pedagogiske potensialer som finnes, her helt spesifikt med Basen som ramme på
Nils Ola Skuset (red.): Forske på Yksnøya – går det an? Utfordringar i praktisk-estetiske fag. Seminarrapport.
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda, 2006.
50