Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda

Yksnøya. Det vi tenker om hva ”gode opplevelser” er, må også reflekteres i en forestilling vi har
om hva ”det gode” består i.
Ulike pedagogiske tolkningsretninger på hvor man kan finne ”gode opplevelser” i friluftsliv:
1) Klassisk friluftsliv. Tradisjonell ferdsel i kyst, skog og fjellområde. Her ligger det enkle
friluftslivet til grunn, hvor man bærer på ryggen utstyret som trengs, og forflytter seg i
landskap. En avgrensning mellom friluftsliv og fritidsliv kan være problematisk med tanke
på bl.a. kystfriluftsliv og valg av båt. Enkel livsstil og oppsøking av ”fri natur” er et
kjennetegn for det klassiske friluftslivet. ”Tur etter evne” er en viktig leveregel, der god
planlegging og nøye sikkerhetsvurderingen ligger til grunn. Helhetsopplevelsen er i fokus,
der erfaringen av naturens egenverdi står i høysetet.
Vi finner en retning innenfor klassisk friluftsliv som inspirert av den grønne bølgen på
70-tallet definerer ”gode opplevelser” som å realisere en grønn livsstil, ikke bare i friluftslivet,
men også i samfunnet.
Friluftsliv i høyere utdanning springer ut fra det klassiske friluftsliv.
2) Ekstrem friluftsliv. Handlingen/aktiviteten står her i sentrum. Kroppslig flyt-opplevelse
og fokus på personlig utvikling. Her er den isolerte flyt-følelsen viktigere enn helhetsopplevelsen.
Fokus på jeg-opplevelsen. Denne tolkningsretningen kan ligge innenfor et
utstyrskrevende friluftsliv, ved for eksempel skikjøring med tungt utstyr, bølgesurfing,
dykking, juving, rafting osv.. Men den samme flyt-opplevelsen kan også dyrkes med
mindre utstyr, men fortsatt fokus på kroppslig mestring. For eksempel med stuping, luftig
ballansering og hopping fra skrenter og trær, buldring (klatring uten tau, men nær
bakken), trehopping og andre ”karstykker”. Denne tolkningsretningen innebærer generelt
en høy grad av risiko, der mestring av ”det vanskelige” er et sentralt element. Dette
tolkningsalternativet er problematisk i forhold til ansvar. Flere folkehøyskoler og valgfagsgrupper
på videregående skoler arbeider med denne tolkningsretningen i møtet med
trender i samfunnet.
3) Uteskole. Denne pedagogikken går ut på å integrere fagene i undervisning utenfor
skolen, med nærområdet som utgangspunkt (Jordet 2001). Her er de instrumentelle
aspektene ved læringssituasjonen i fokus. Opplevelser som grunnlag for motivasjon og
Nils Ola Skuset (red.): Forske på Yksnøya – går det an? Utfordringar i praktisk-estetiske fag. Seminarrapport.
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda, 2006.
51