Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda

RISIKOHÅNDTERING?
Ola Einang
Både generelt innenfor kroppsøving – og spesielt i forbindelse med friluftsliv – er risiko noe en ikke kan la være å
ta hensyn til, sette fokus på og vektlegge i undervisning. Risiko/sikkerhet har betydning både direkte i forbindelse
med undervisningsopplegg vi har studentene med på, og også i de holdninger, kunnskaper, ferdigheter og verktøy vi
gir studentene i løpet av studiene.
I undervisningsoppleggene ligger sikkerhetstenkingen hele veien i bunnen. Først og fremst for at våre
undervisningssituasjoner skal være sikre nok. Men også for å lære studentene opp til å tenke sikkerhet og handle
med sikkerhetsmargin i situasjoner som kan innebære risiko.
Vi har likevel i mindre grad tatt opp risiko/sikkerhet som fenomen i forhold til nye aktiviteter som vinner
popularitet, i forhold til endring i kultur og i forhold til samfunnets generelle krav. Internasjonalt kan en se at en
slik diskusjon tvinger seg frem. Og fra mitt ståsted ser jeg det også som svært aktuelt at vi går inn i en slik
diskusjon ved vår fagseksjon. Denne artikkelen er fra min side et første innspill til en slik diskusjon. Samtidig
som det også er en første skisse for et arbeid jeg selv ønsker å legge vekt på fremover.
Vi utsetter oss alle i større og mindre grad for risiko. For de fleste er dette noe en i størst mulig
grad prøver å unngå, og som en helst ikke vil ha noe klart og reflektert forhold til. En forholder
seg til det som er ”normalt” og anbefalt i samfunnet, og håper og regner med at det meste går
bra. Det er mangt som kan skje – men det skjer helst med noen andre, og ikke med meg.
For de som oftere befinner seg i situasjoner som innebærer risiko, vil det være mer aktuelt å ha et
reflektert forhold til risiko og sikkerhet: Hva innebærer risiko? Hvordan kan risiko reduseres
gjennom planlegging og tiltak? Og hvordan skal en handle og forholde seg når en ”normalsituasjon”
endrer seg til en situasjon med høy risiko? I Alpene har en i enkelte friluftslivsmiljø
allerede hatt denne diskusjonen noen år.
Innen føring i fjellet har vi internasjonalt sett at det de siste 10–15 årene har vært et økende press
fra klienter i retning av føring på mer utsatte og risikofylte ruter, særlig på ski, men også på fjell.
Det er tydelig at det er blitt mer og mer populært, og kanskje også alminnelig, å søke seg mot
sterkere og farligere opplevelser. Og enkelte foretrekker å kunne betale for denne risikoen med
rene penger heller enn med skader og ulykker.
Nils Ola Skuset (red.): Forske på Yksnøya – går det an? Utfordringar i praktisk-estetiske fag. Seminarrapport.
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda, 2006.
63