Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda
Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda
Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
I det dydsetiske tradisjonsperspektivet er det levendegjøring som historiefortelling som er sentralt. I det<br />
postmodernistiske eksistensielle perspektivet kan det sentrale artikuleres som levendegjøring som selvopplevd<br />
fengende fortelling.<br />
I begge tilfeller vil historiefortelling gjennom levendegjøring som narrativ metode være med på å<br />
forme individuelle forestillinger på et psykologisk plan, der fortellinger med et positivt ladet innhold<br />
vil styrke våre umiddelbare opplevelser. Utover dette er det en pedagogisk ambisjon at opplevelsen<br />
sammen med den reflekterte samtalen kan sette ytterligere spor i forhold til indre<br />
motivering til friluftsliv, kulturhistorie og evt. handverk og etikk.<br />
DYDSETIKK PÅ YKSNØYA<br />
For å finne etisk relevante egenskaper for levendegjøring på Yksnøya, velger jeg å bruke en<br />
kasuistisk argumentasjon. Dette er en ”fra sak til sak-argumentasjon” som passer godt i et dydsetisk<br />
perspektiv. En kasuistisk drøftelse kan foregå uformelt, men ikke dermed uten moral. Det er<br />
den helhetlige vurderingen som ligger til grunn, hvor alle spesielle komplikasjoner blir utdypet og<br />
problematisert.<br />
Dydsetikk framstår som et spennende alternativ til andre etikker, ved at den er ikkeantroposentrisk<br />
(Jonas 1994). Jonas har utviklet en ansvarsetikk som tar miljøtruslene på alvor og<br />
inkluderer vårt ansvar også for fremtidige generasjoner.<br />
Levendegjøring har mange fortrinn som pedagogisk metode på Yksnøya, men levendegjøringen<br />
må ikke gjøres ukritisk (jf. Mc Intyre). Hva er det verste som kan skje? Kan vi på forhånd legge<br />
noen rammer for undervisningen?<br />
Med Jonas’ ansvarsetikk har vi en plikt til å lage en forestilling om hva slags implikasjoner formidlingen<br />
kan føre til. Overført på situasjonen på Yksnøya kan vi problematisere levendegjøring<br />
som metode: (etter Løvoll 1998)<br />
• Fare for at tradisjonalisme blir formidlet. Fare for sterk nostalgi. Anakronisme.<br />
Fundamentalistisk historietolkning?<br />
• Fare for pedagogisk forføring/instrumentalisme. Projiserer veilederen sin egen<br />
historietolkning for gruppa?<br />
Nils Ola Skuset (red.): Forske på Yksnøya – går det an? Utfordringar i praktisk-estetiske fag. Seminarrapport.<br />
Høgskulen i <strong>Volda</strong> og Møreforsking <strong>Volda</strong>, 2006.<br />
58