12.01.2014 Views

Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda

Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda

Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

I det dydsetiske tradisjonsperspektivet er det levendegjøring som historiefortelling som er sentralt. I det<br />

postmodernistiske eksistensielle perspektivet kan det sentrale artikuleres som levendegjøring som selvopplevd<br />

fengende fortelling.<br />

I begge tilfeller vil historiefortelling gjennom levendegjøring som narrativ metode være med på å<br />

forme individuelle forestillinger på et psykologisk plan, der fortellinger med et positivt ladet innhold<br />

vil styrke våre umiddelbare opplevelser. Utover dette er det en pedagogisk ambisjon at opplevelsen<br />

sammen med den reflekterte samtalen kan sette ytterligere spor i forhold til indre<br />

motivering til friluftsliv, kulturhistorie og evt. handverk og etikk.<br />

DYDSETIKK PÅ YKSNØYA<br />

For å finne etisk relevante egenskaper for levendegjøring på Yksnøya, velger jeg å bruke en<br />

kasuistisk argumentasjon. Dette er en ”fra sak til sak-argumentasjon” som passer godt i et dydsetisk<br />

perspektiv. En kasuistisk drøftelse kan foregå uformelt, men ikke dermed uten moral. Det er<br />

den helhetlige vurderingen som ligger til grunn, hvor alle spesielle komplikasjoner blir utdypet og<br />

problematisert.<br />

Dydsetikk framstår som et spennende alternativ til andre etikker, ved at den er ikkeantroposentrisk<br />

(Jonas 1994). Jonas har utviklet en ansvarsetikk som tar miljøtruslene på alvor og<br />

inkluderer vårt ansvar også for fremtidige generasjoner.<br />

Levendegjøring har mange fortrinn som pedagogisk metode på Yksnøya, men levendegjøringen<br />

må ikke gjøres ukritisk (jf. Mc Intyre). Hva er det verste som kan skje? Kan vi på forhånd legge<br />

noen rammer for undervisningen?<br />

Med Jonas’ ansvarsetikk har vi en plikt til å lage en forestilling om hva slags implikasjoner formidlingen<br />

kan føre til. Overført på situasjonen på Yksnøya kan vi problematisere levendegjøring<br />

som metode: (etter Løvoll 1998)<br />

• Fare for at tradisjonalisme blir formidlet. Fare for sterk nostalgi. Anakronisme.<br />

Fundamentalistisk historietolkning?<br />

• Fare for pedagogisk forføring/instrumentalisme. Projiserer veilederen sin egen<br />

historietolkning for gruppa?<br />

Nils Ola Skuset (red.): Forske på Yksnøya – går det an? Utfordringar i praktisk-estetiske fag. Seminarrapport.<br />

Høgskulen i <strong>Volda</strong> og Møreforsking <strong>Volda</strong>, 2006.<br />

58

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!