Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda

forståelse for læring. Dette er en form for friluftsliv som er veldig målrettet i forhold til
læringsmål.
Uteskole er på full fart inn i grunnskolen, primært 1.-4.klasse, men med lite kvalitetssikring
og varierende faglig innhold fra skole til skole. Uteskole er et viktig innspill til bl.a.
utfordringene om mer fysisk aktivitet i skolen.
4) Kultur- og naturinnlevelse. Denne pedagogikken tar i bruk kulturelle uttrykksformer
som redskap og forsterkning av møtet med natur. Her anvendes en estetisk tilnærming til
natur, der bruk av musikk, kunst, dans og drama kan gi dypere perspektiv på møtet med
natur (Tellnes 2003). Dette handler også om lavterskelaktivitet, der aktiviteten foregår i
nærliggende områder. Motivasjon til sunn livsstil og erfaring av gledesfellesskap er kjernepunkt.
Dette pedagogiske prosjektet er i Norge først utviklet gjennom Natur-kultur-helsekonseptet
til Gunnar Tellnes, med NaKuHel senteret i Asker som første institusjon i
Norge.
5) Levendegjøring av tradisjon. Dette er en tolkningsretning som forsterker koplingen
mellom natur og kulturhistorie gjennom sanselighet og konkrete erfaringer. ”Handlingsbåren
kunnskap” er et stikkord for kunnskapen i denne pedagogikken. Vi finner her en
nær kopling til museumsformidling gjennom bruk av ”det levende museum”. Eksempler i
Norge på virksomheter som har fokusert dette pedagogiske prosjektet er: Ytste Skotet i
Storfjorden, Borg vikinggård i Lofoten og Hardanger Fartøyvernsenter.
Jeg velger i det videre å fokusere på tolkningsretningen ”levendegjøring av tradisjon” fordi
Yksnøya oser av levd liv og fremstår som en kulturhistorisk perle, fraskilt fra veinettet, med
gårder, kulturlandskap, naturidyll og til og med aktiv kystbruk og boende informanter! Med et
helhetlig etisk perspektiv på det pedagogiske arbeidet er det nær-liggende å inkludere Yksnøyas
spesielle kvaliteter, framfor å løsrive seg fullstendig fra dette grunnlaget.
Jeg vil i denne artikkelen gi et dydsetisk tolkningsbidrag fordi dette er en etikk som er ikkeantroposentisk
og som tar utgangspunkt i en helhetlig tilnærming til menneske, natur, kultur og
samfunn. Til spørsmålet om hva det gode består i, vil svaret være ”det dydige”. Vi trenger derfor
en analyse og avklaring i forhold til å forstå hva som kan være dydige handlinger i det
Nils Ola Skuset (red.): Forske på Yksnøya – går det an? Utfordringar i praktisk-estetiske fag. Seminarrapport.
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda, 2006.
52