Elektronisk versjon (pdf) her - Høgskulen i Volda

• Fare for feil historiefortolkning. Har veilederen tilstrekkelig kompetanse, eller skapes
uriktige meningssammenhenger?
• Fare for nasjonalisme. Passer fremstillingen i dag i et multietnisk samfunn?
• Fare for kulturkonsum. Blir det ”shopping” i opplevelser, der helheten mistes?
Følger vi Jonas videre, må vi nå gå over til den andre plikten: den frembragte forestillingen om
ansvar (etter Løvoll 1998):
• Behov for å fremheve naturens egenverdi.
• Behov for å sikre fremtidsgrunnlaget (forståelse av natur & miljø)
• Respekt for historien
• Behov for å skape en situasjon hvor deltakerne selv kan tolke materialet.
Ut i fra dette må vi utvikle en praktisk etikk. Dette innebærer både en intellektuell og en praktisk,
erfaringsbasert tilnærming. Aristoteles kaller dette ”praktisk klokskap”. Det handler om å utvikle
den rette situasjonsforståelsen.
Praktisk etikk: Om å tolke historien i et ansvarlig perspektiv
På bakgrunn av de frambrakte plikter, blir neste steg å utvikle dyder for friluftslivs-veilederen på
Yksnøya (etter Løvoll 1998).
1. Bevissthet om at vi er historieskapende. Vi er fortolkende og fortellende veiledere. Klarer vi å
plukke ut de dydige fortellingene?
2. Å lage fortellinger uten å lage for tydelige kontekster. Et mål bør være å inspirere til egenfortolkning
og interesse for historien. Det er en dyd å inspirere til fantasi, imaginasjon og
innlevelse i naturen som en del av det å erkjenne naturens egenverdi. Klarer vi dette uten
å virke forførende, forenklende og instrumentalistiske?
3. Ansvarlig formidling av verdier. Kan vi gjennomskue mulige uansvarlige konsekvenser av formidlingen?
Hva med forholdet til de fastboende? Er det sammenheng mellom verdigrunnlaget
i undervisningen og respekt for de fastboendes liv og virke?
Nils Ola Skuset (red.): Forske på Yksnøya – går det an? Utfordringar i praktisk-estetiske fag. Seminarrapport.
Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda, 2006.
59