Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

19.6.2 Å stoppe en opptreden
En opptreden kan stoppes om det er sikkerhetsmessige årsaker
til det. Dette er en avgjørelse som kan få store konsekvenser,
og svært få personer bør ha anledning til å gjøre dette. Når
avgjørelsen først er tatt, må det skje raskt og det må være helt
avklart hvem som gjør hva. Følgende bør inngå i en prosedyre
for stopp av opptreden:
• Hvem har mandat til å beordre stopp?
• Hvordan stoppes opptredenen?
• Hvem gjør hva og hvem varsler hvem?
Ved stopp bør følgende skje i rask rekkefølge:
• Artisten slutter å spille eller scenelyden slås av og artist
går av scenen.
• Et fast lys på scenen blir tent.
• Publikum informeres av speaker eller annen person med
ansvar for dette (ikke artist). Informasjonen bør gis på
engelsk i tillegg til norsk. Det er viktig å informere publikum
om at pausen har en årsak og at den som regel er midlertidig
og kortvarig. Innholdet i informasjonen kan være:
◦◦
Hva har hendt?
◦◦
Hva forventes av publikum?
◦◦
Hva gjør arrangør og artist?
◦◦
Hvor lang tid forventes det å ta?
◦◦
Problemet utredes og løses om mulig.
Dersom det besluttes at opptredenen skal starte igjen, bør dette
også følge fastsatte prosedyrer hvor det blant annet fremgår
hvem kan beslutte å starte opptreden igjen. Før opptreden
starter, må en være helt sikker på at problemet er løst og få en
bekreftelse på dette fra alle involverte (scenegravsjef, leder for
sanitetspersonell, politiet, o.l).
Også her kan det å følge beredskapstrappen være en oversiktlig
måte å jobbe etter (avsnitt 2.3.2). Her er et eksempel:
Merk at det finnes situasjoner som hopper over trinn i beredskapstrappen
og går rett til oransje eller rødt.
Grønt Alt ok Normal bemanning
Gult
Leder for scenegraven eller andre er
bekymret for en situasjon.
Dette meldes derfor inn til forhåndsbestemte
personer, som nå forbereder seg og sine
ressurser.
Oransje Situasjonen eskalerer. Personer og ressurser samles ved scenen for å
forberede en eventuell stopp av opptreden.
Rød
Situasjonen eskalerer videre eller
kommer ut av kontroll.
Fig 19. Eksempel på beredskapstrapp
Opptreden stoppes.
19.7 Utgang og avgang
Ved start av arrangementet kommer publikum som oftest
spredt utover en periode, men når arrangementet er slutt skal
alle forlate området på likt. Store folkemengder i bevegelse
stiller høye krav til dimensjonering av infrastruktur som utganger,
gangveier og lignende. Der kapasiteten eller infrastrukturen
ikke er optimal må det mye mannskap og ressurskrevende løsninger
til for å kontrollere publikumsflyten ut fra området. Les
mer om dimensjonering av passeringspunkter i avsnitt 9.3.
Det vil også være nødvendig å se på hvilken effekt dette vil
ha på biltrafikk, kapasitet på kollektivtransport og behov for
køsystemer for busser, taxi, tog og lignende.
Om det forventes problemer i forbindelse med avslutning av
arrangementet, kan en forsøke å holde tilbake noe publikum
ved å ha mindre opptredener eller andre aktiviteter som motiverer
noe publikum til å bli lengre og dermed forhindrer at alle forlater
arrangementet på likt.
Man bør ha planlagt hvilke tiltak som skal iverksettes dersom
det danner seg uholdbare køer og press. Dette vil være relevant
under normal utstrømming, men også dersom noe uforutsett
skulle skje under utslippet som gjør at publikumsflyten stopper
opp. Spesielt fokus bør ligge på hvordan en organiserer
køen og kommuniserer med publikum for å forhindre at publikum
fortsetter å strømme inn i et område med problemer.
19.8 Utlastings- og
nedbyggingsfasen
Utlastings- og nedbyggingsfasen vil være nesten identisk som
oppbyggings- og innlastingsfasene (se avsnitt 19.2 og 19.3).
En spesiell utfordring ved denne siste fasen er at mange er
slitne etter mange, lange dager på jobb – ofte med et ønske om
å avslutte raskest mulig. Derfor krever disse fasene oppmerksomhet
knyttet til bruk av verneutstyr, samt at forsiktighetsregler
etterleves.
121