Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

Som en følge av økt kostnadsbevissthet i offentlig sektor, samt
mer gjennomført delegert og selvstendig økonomi innen de
enkelte etater, ser en oftere enn før at det offentlige sender regning
for en del av de utgifter de har hatt i forbindelse med et arrangement.
Imidlertid er det ikke slik at det kan kreves kompensasjon
for alle offentlige tjenester som ytes. En rekke tjenester er
av en slik art at man må kunne forvente at leveranse av tjenesten
er en naturlig og forventet oppgave for vedkommende etat
eller instans. Det er ikke unaturlig at arrangøren for eksempel
må betale for innleie av transportable toaletter, selv om det
er kommunale toaletter på stedet fra før. Noe mer tvilsomt
kan det være dersom kommunen hadde krevet inndekning av
utgifter til nytt avløpsanlegg på arrangementsstedet, som bare
brukes leilighetsvis til arrangementer.
Som en hovedregel bør en kunne kreve at det offentlige viser
til en konkret bestemmelse i lov eller forskrift, som grunnlag
for å kreve økonomisk dekning av utgifter. Dersom slik hjemmel
ikke finnes, og det gjør det ikke alltid, kan det vurderes å inngå
avtale mellom arrangør og offentlig instans (f.eks. kommunen)
om kjøp av tjenesten, men da på privatrettslig grunnlag.
I disse tilfeller kan det være naturlig for det offentlige å sette
som vilkår ved arrangementstillatelsen at arrangøren dekker et
bestemt beløp eller utgifter knyttet til konkrete oppgaver, eventuelt
stiller en tilsvarende økonomisk garanti. Fra arrangørens side
bør det kunne forventes at slike forhold avklares tidlig for å
muliggjøre forsvarlig økonomiplanlegging, og for eventuelt å
kunne lete etter alternative, rimeligere løsninger hvis det er mulig.
I praksis er det som oftest kommunene og politiet som stiller
slike krav eller som fremmer slike regninger. Nedenfor vil det
redegjøres kort for hjemmelsverk og praksis fra de enkelte
offentlige virksomheter.
3.4.1 Dekning av utgifter for politiet
For politiets vedkommende er disse forhold regulert i politilovens
§ 25, hvor det heter:
”Når det av ordensmessige grunner er påkrevd med
særlig polititilsyn ved allment tilgjengelige sammenkomster
eller tilstelninger, for eksempel offentlig dans,
fester, konserter, festivaler, forestillinger, idrettsstevner
og lignende, kan arrangøren pålegges helt eller delvis
å dekke utgiftene til dette oppsynet. Det kan kun kreves
dekning for utgifter til særskilt politioppsyn som utføres
i umiddelbar tilknytning til arrangementet og som
tidsmessig står i direkte forbindelse med avviklingen
av arrangementet.”
Bestemmelsen er supplert med rundskriv fra Politidirektoratet
i 2002, samt tre tidligere rundskriv fra Justisdepartementet i
90-årene. Videre foreligger det nærmere presiseringer i lovforarbeidene
og ved den politiske behandling av justeringer og
endringer i politiloven, sist i 2004.
Det er et sentralt poeng at det kun er politiutgifter knyttet
direkte til arrangementet som kan kreves dekket. Videre kan
ikke alle utgifter kreves dekket, men kun utgifter som oppstår
av ordensmessige grunner. Herunder ligger også eventuelle
utgifter tilknyttet trafikkavviklingen, i alle fall helt nær arrangementet,
jf. siste setning i bestemmelsen. Men velger politiet for
eksempel å ha narkotikaspanere tilstede under arrange.mentet,
er det alminnelig antatt at dette ikke kan kreves inndekket fra
arrangøren, selv om det kan være gode grunner for .
å ha dem tilstede.
Et spørsmål som ofte oppstår, er om arrangøren kan tilby egne
ordensvakter som delvis kompensasjon for politivakthold. Et slikt
ønske er gjerne begrunnet i at lønnskostnadene tilknyttet egne
ordensvakter vil være lavere enn lønnskostnadene til politiet.
Spørsmålet må i tilfelle avklares med politiet i god tid før
arrangementet gjennomføres. Da det er politiet som har det
overordnede ansvaret for ro og orden, også under arrangementet,
vil det være politiet som tar stilling til hvilket vakthold
som er påkrevet, herunder bruk av privatbetalt politi. Dersom
politiets vedtak om bruk av privatbetalt politi fremstår som
urimelig eller i strid med loven, kan vedtaket påklages til
Politidirektoratet.
Slike forhold bør uansett tas opp tidlig i planfasen for nødvendige
avklaringer. Også politiet bør passe på å avklare disse forhold
tidlig, særlig i tilknytning til tillatelsen, slik at arrangøren unngår
å få overraskende, ikke budsjetterte regninger i etterkant.
3.4.2 Dekning av kommunale utgifter
Den enkelte kommune yter ofte et mangfold av ulike tjenester
ved et stort arrangement. Mange av de samme hensyn som
ved politiet gjør seg gjeldende her. Særlig vil det være viktig
overfor en uerfaren arrangør å klargjøre hvilke forutsetninger
som må ligge til grunn fra kommunenes side, før en eventuell
tillatelse foreligger.
Aktuelle temaer kan for eksempel være tjenester innen
vannforsyning, avløpsforhold, sanitærforhold, mathygiene,
avstengning av områder, skjenkebestemmelser, teknisk
drift, søppelhåndtering, skilting og eller brannberedskap.
Som påpekt i punkt 2.3.1 er det vesentlig for planleggingen
av et arrangement at arrangøren kommer tidlig i dialog med
kommunen om disse spørsmål, herunder også om eventuell
kostnadsdekning med hjemmel for dette.
35