Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

Arrangøren må kjenne til organiseringen av kommunens
øyeblikkelig hjelp-tjeneste, samt hvordan kommunen samhandler
med spesialisthelsetjenestens akuttmedisinske tjeneste.
Kjøretid til nærmeste sykehus, ambulansestasjon og legevakt
er viktige planleggingsfaktorer. Blant annet er det viktig å vite
om legevakttjenesten er basert på at pasienten møter opp i et
vaktlokale, eller om vakthavende lege eller leges medhjelper
rykker ut.
Arrangører vil kunne få bistand av frivillige organisasjoner
med kompetanse i førstehjelp og helseberedskap for øvrig, som
Røde kors eller Norsk Folkehjelp. Det er viktig å være klar
over at ambulanser som frivillige organisasjoner kan stille til
rådighet som regel ikke vil være den type kjøretøy som er godkjent
for utrykning til trafikkulykker osv. De ligner mer på de
ambulanser helsetjenesten benytter til enkel pasienttransport.
Behovet for medisinsk hjelp under et arrangement
Under et arrangement som varer flere dager, må man forvente
at deltakerne har de samme medisinske behov som befolkningen
for øvrig. Erfaringsmessig søker en til to prosent av
publikum helsehjelp i løpet av en arrangementsdag. Blant et
publikum på 10 000 personer behøver statistisk sett ca 200
personer helsehjelp hver dag, 10 til 20 trenger oppfølgende
behandling og en til to må transporteres til sykehus. Flertallet
av dem som trenger helsehjelp, har behov som kan ivaretas
ganske enkelt.
3.3 Andre myndigheter
3.3.1 Sikkerhet ved forbrukertjenester
Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
stiller sikkerhetskrav til forbrukertjenester som
ikke er regulert sikkerhetsmessig i annen lovgivning. Med sikker
forbrukertjeneste menes en tjeneste som med utgangspunkt
i normale vilkår for gjennomføring ikke medfører uakseptabel
risiko for helseskade.
Med forbrukertjenester menes en tjeneste som tilbys hovedsakelig
private brukere. Tjenesten kan være passiv eller
aktiv. For eksempel dekkes både det å være publikum til et
idrettsarrangement og deltakelse på en organisert fjelltur.
Forbrukertjenester omfatter det utadrettede tilrettelagte tilbudet,
inkludert opplæring og utleie/utlån av utstyr. Det er ikke
avgjørende om tilbyder av tjenesten er en offentlig eller privat
virksomhet, om det er næringsvirksomhet eller frivillig virksomhet,
eller om det tas betaling for deltagelse i tjenesten.
Den som tilbyr forbrukertjenester har ansvar for at sikkerheten
er ivaretatt, og må ha nødvendig kunnskap for å vurdere risiko/
fare ved tjenesten, f.eks. hva som kan utgjøre en risiko ved
tjenesten, og hvordan kan risikoen reduseres. Dette gjelder
også i forhold til produkter som inngår i tjenesten (installasjoner,
verneutstyr, osv.). Selv om konsulent eller annen ekstern hjelp
blir brukt i vurderingen, er det fortsatt tilbyder som er ansvarlig
for at sikkerheten ved tjenesten blir ivaretatt.
Tilbyder har blant annet ansvar for at brukere får nødvendig
informasjon og opplæring i aktiviteten, samt innføring i bruk
av personlig verneutstyr hvor dette er nødvendig og tiltak ved
uønskede hendelser.
DSB har utarbeidet en veileder for risikofylte forbrukertjenester
som også er omtalt i avsnitt 2.1 om risikovurderingsprosessen.
Se liste over aktuelle linker bakerst i kapitlet.
3.3.2 Arbeidsmiljø
Enhver virksomhet som sysselsetter arbeidstakere er underlagt
bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter,
som forvaltes av Arbeidstilsynet.
I tillegg er virksomhetene underlagt bestemmelsene i forskrift
om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(Internkontrollforskriften). Dette betyr at enhver arrangør
skal ha et fungerende HMS-system og ha gjennomført risikovurderinger
i forhold til arbeidstakernes helse-, miljø- og
sikkerhet. Arrangøren skal også sikre seg at de innleide virksomheters
HMS-system og risikovurderinger er i samsvar med
eget system. Dersom det er forskjell i disse, er det arrangørens
ansvar å sørge for at eventuelle forskjeller blir endret, slik at
det er samsvar i henhold til samordningsansvaret.
I visse tilfeller kommer også Byggherreforskriften til anvendelse,
for eksempel ved opprigging av midlertidige konstruksjoner.
Les mer om midlertidige konstruksjoner i kapitel 13.
Med arbeidstakere menes enhver som utfører arbeid i annens
tjeneste. Her er enkelte unntak, men vanligvis regnes også
frivillige som arbeidstakere.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
og tilhørende forskrifter følges. Noen viktige
punkter er som følger:
• Risikovurderinger ved de forskjellige arbeidsoppgaver.
• Samordning med eget HMS og andre virksomheters HMS
som utfører arbeidsoppdrag under et arrangement.
• Bruk av verneutstyr der dette er påkrevd.
• Sikkerhetsrutiner.
• Arbeidstid/hviletid.
• Unge arbeidstakere.
• Opplæring og kompetanse for arbeidsutførelse.
33