Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

myndighetene dersom det skulle skje brudd på skjenkebestemmelsene, men kan være en service som viser tillit mellom arrangør og gjest. Skjenking på avgrenset område Dette forutsetter god adgangskontroll og at man klarer å forhindre smugling mellom skjenkesonene. Noen ganger kan skjenkemyndighetene stille krav om fysiske avgrensninger av skjenkeområdet som kommer i direkte konflikt med sikkerheten. Som arrangør bør man legge opp til at alle skal ha lik tilgang til attraksjonen. Dette kan løses for eksempel ved deling på langs, og ikke på tvers, slik at man unngår at publikum med ølglass presser seg fremover når det nærmer seg høydepunktet. God adkomst til skjenkepunktene. Tilstrekkelig kapasitet ved utskjenkingspunktene er avgjørende for god trivsel og sikkerhet. Slik sikrer man god publikumsflyt god og hindrer irritasjon og knuffing. God dialog på forhånd mellom arrangør, politi og bevillingsmyndigheten er her helt avgjørende for å unngå utilsiktede hendelser. 11.4 Salgsboder Ved de fleste arrangementer får besøkende tilbud om å kjøpe ulike produkter. Ved å samarbeide med selgere av slike produkter bør arrangøren sikre seg at: • Det finnes muligheter for å bli kvitt avfall • Selgeren har de nødvendige tillatelser • Selgerens sambandsutstyr ikke forstyrrer arrangementets samband • Håndtering og transport av varer til og fra salgsboden og tilhørende lager foregår i overensstemmelse med arrangørens sikkerhetsregler og transportplan • Det kun selges lovlige og ufarlige varer 11.4.1 Omsetning av ulovlige varer og tjenester Større arrangementer kan være en fristende arena for useriøse aktører som selger produkter med ulovlig innhold, mangelfull merking osv. Det kan dreie seg om næringsmidler og legemidler (eller produkter i gråsonen mellom disse), samt kosmetikk. Det finnes eksempler på alvorlige helseskader ved inntak eller bruk av slike produkter. Vær oppmerksom på at det også innen alternativ behandling ofte kan forekomme aktiviteter og markedsføring som er i strid med lov om alternativ behandling osv., og som kan være direkte helseskadelige. 11.5 Fornøyelsesaktiviteter Det finnes mange slags fornøyelsesaktiviteter, men typiske for store arrangementer er lekeaktiviteter for barn som hoppeslott, minitog og karuseller. I dette kapitlet nevnes noen aktiviteter som det kan knytte seg risiko til. Når man som arrangør skal velge leverandør av fornøyelsesaktiviteter, bør man foretrekke virksomheter med dokumentert kompetanse, helst også erfaring fra tilsvarende arrangementer. Sjekk gjerne referanser. Det må gjøres en risikovurdering av produktet og tjenesten som tilbys. Risikovurderingen skal foreligge skriftlig som en del av dokumentasjonsplikten. Som arrangør bør man legge vekt å plassere disse aktivitetene skjermet, slik at det ikke oppstår problemer med interntrafikk og andre farlige situasjoner. Ved behov må det lages sperringer slik at uvedkommende ikke kan ta seg inn til tekniske installasjoner osv. Arrangøren bør også sikre at det settes av tilstrekkelig tid til montering og demontering av utstyr. Tivoliloven Utstyr i tivoli og fornøyelsesparker faller inn under tivolilovens regulering og godkjenningsordninger. Tilsynsmyndighet for denne type utstyr er Tivolitilsynet v/Det Norske Veritas (DNV). Sikkerhetsmessig godkjenning skal være påført riktig årstall og være underskrevet og stemplet av DNV for å være gyldig. Følgende innretninger skal ha utstedt sikkerhetsmessig godkjenning fra DNV: • Karuseller, bilbaner, minitog, skytebaner, morohus osv. i omreisende tivoli • Enkeltstående karuseller beregnet for mindre barn • Hoppeslott, hoppeputer og oppblåsbare sklier • Andre innretninger som simulatorer, elektriske minibiler og lignende • Baner for utleiegokart hvor kjørerne ikke har lisens fra Bilsportforbundet Lekeplasser Krav til lekeplassutstyr som ikke faller inn under Tivoliloven, er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Forskriften stiller krav til nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert. Med lekeplass menes ethvert areal, opparbeidet eller naturlig, som er tilgjengelig og som er tilrettelagt for barns lek. Innendørs lekeplasser er også omfattet. Lekeplassutstyr skal ikke CE-merkes. Lekeapparater som er CE-merket, er leketøy og ikke beregnet på kollektiv bruk. DSB er tilsynsmyndighet for lekeplassutstyr. 84
Tatovering Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet kan bare utøves i godkjent, stasjonært eller mobilt lokale. Kommunen håndhever og gir godkjenning etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet osv. Markedsføringseffekter Vær oppmerksom på at utdeling eller salg av kastegjenstander, som fresbee’s, baller og lignende, kan utgjøre en risiko. 85
Page 1:
TEMA 10 Veileder for sikkerhet ved
Page 5 and 6:
innhold Innledning.................
Page 7:
14.2.1 Pyroteknikk.................
Page 10 and 11:
av veielederen. Så lenge allmennhe
Page 12 and 13:
Kap. 1 1.1 Store arrangementers liv
Page 14 and 15:
• Tempoendring. Sikkerhetsorganis
Page 16 and 17:
Noen viktige eksterne samarbeidspar
Page 19 and 20:
2 Risikovurdering og sikkerhetsplan
Page 21 and 22:
2.1.1 Fastsette akseptabelt risikon
Page 23 and 24:
Etter vektingen blir det klart hvil
Page 25 and 26:
Kartet over området bør inneholde
Page 27:
En beredskapstrapp kan se slik ut:
Page 30 and 31:
Kap. 3 3.1 Politiet 3.2 Kommunen 3.
Page 32 and 33:
lokal tilsynsmyndighet (brannvesene
Page 34 and 35: Dersom Arbeidstilsynet kommer over
Page 36 and 37: 3.4.3 Dekning av utgifter til helse
Page 38 and 39: Kap. 4 4.1 Ansvaret for sikkerheten
Page 40 and 41: arrangementet. Husk at for stort al
Page 42 and 43: Personellets informasjonsbehov vil
Page 44 and 45: Kap. 5 5.1 Å være avhengig av fri
Page 46 and 47: 5.3 Arrangørens arbeidsgiveransvar
Page 48 and 49: Kap. 6 6.1 Valg av arrangementsomr
Page 50 and 51: • Asfalt er et godt alternativ i
Page 52 and 53: • Faktisk publikumsareal: Areal h
Page 54 and 55: Når det gjelder beregning av kapas
Page 56 and 57: dokumenteres fra arrangør/eier. De
Page 58 and 59: Ulike faktorer kan påvirke hastigh
Page 60 and 61: Kap. 7 7.1 Systemer for komm un i-
Page 62 and 63: Utførelse av elektriske installasj
Page 64 and 65: 7.4 Vann God tilgang på tilstrekke
Page 66 and 67: Kap. 8 8.1 Scenen og sceneområdet
Page 68 and 69: Siktlinjer Publikum bør alltid ha
Page 71 and 72: 9 Innganger og utganger Foto: Colou
Page 73 and 74: 9.3 Dimensjonering og utforming av
Page 75 and 76: 9.5 Skilting og belysning ved passe
Page 77 and 78: 10 Overnatting Foto: Colourbox Ofte
Page 79 and 80: Mat og drikke på området Det bør
Page 81 and 82: 11 Tilleggsaktiviteter Foto: Colour
Page 83: Utover de rent fysiske kravene, er
Page 88 and 89: Kap. 12 12.1 Sanitærområdet 12.2
Page 91 and 92: 13 Midlertidige konstruksjoner Foto
Page 93 and 94: Dokumentasjonen bør inneholde: •
Page 95 and 96: 14 Lyd og spesialeffekter Foto: Col
Page 97 and 98: Nasjonalt folkehelseinstitutt har s
Page 99 and 100: 15 Tilgjengelighet og universell ut
Page 101 and 102: Den vanligste løsningen er en opph
Page 103 and 104: 16 Publikum Foto: Colourbox Publiku
Page 105 and 106: 16.1.3 Kjenn ditt publikum Publikum
Page 107 and 108: 17 Artister Foto: Colourbox Ofte st
Page 109 and 110: 17.2 Sikkerhet rundt artister Mange
Page 111 and 112: 18 Massemedier Foto: Colourbox Stor
Page 113 and 114: Informasjon om medias arbeidsforhol
Page 115 and 116: 19 Sikkerhetsarbeidet under pågåe
Page 117 and 118: • Annen praktisk informasjon (arb
Page 119 and 120: kontroll av billett eller armbånd
Page 121 and 122: 19.6.2 Å stoppe en opptreden En op
Page 123 and 124: 20 Beredskap for alvorlige hendelse
Page 125 and 126: 20.2 Beredskapsplanen En beredskaps
Page 127 and 128: Informasjon til massemediene Massem
Page 129 and 130: Vedlegg VEDLEGG 1 - Skjema til vekt
Page 131 and 132: Tabell 4 Anbefalt sanitetsberedskap
Page 133: VEDLEGG 4 - ARTISTPROFIL Artistprof
show all

Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?