Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

2.1.8 Risikohåndtering og beslutninger Evalueringsfasens andre trinn: I denne avsluttende delen av risikovurderingsprosessen spør man seg om tiltakene som er besluttet iverksatt nå tilfredsstiller akseptabelt risikonivå i punkt 1.1.1. Dersom svaret på dette spørsmålet er nei, må man gå tilbake til punkt 1.1.7 for vurdering og iverksetting av ytterligere tiltak. Når risikonivået til slutt er akseptabelt, beslutter man hva som skal gjøres og avklarer hvem som får i oppgave å iverksette tiltak innen en tidsfrist for håndtering av risikoen. Hendelser som ligger i rødt felt er normalt ikke innenfor akseptabelt risikonivå og må vurderes med nye risikoreduserende tiltak. 2.1.9 Handlingsplan Evalueringsfasens tredje trinn: Hendelser som opprinnelig har vært vurdert som røde og gule overføres til handlingsplanen for risikoreduserende tiltak for gjennomføring av forutsetningene som er lagt til grunn for risikoreduksjonen ved at de har endret plass i risikomatrisen. Hendelser vurdert som grønne er å anse som akseptable og prioriteres ikke i første omgang. I handlingsplanen skal det inngå et skjema som konkretiserer liste over tiltak, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, når tiltakene skal være gjennomført og hva som er status for gjennomføringen av tiltakene. Det er også viktig at identifiserte risikoer kommuniseres til de i arrangementsorganisasjonen som berøres. En risikovurdering kan gjerne oppdateres og brukes igjen år etter år, dersom forutsetningene for arrangementet endrer seg lite. Erfaringstilbakeføring bør likevel dokumenteres, før en analyse fra et tidligere arrangement tas i bruk. Det er altså vel investert tid å lage en ordentlig risikovurdering og dokumentere erfaringen en har gjort ved tidligere arrangementer. Til slutt bør arrangøren ta et overblikk i fugleperspektiv og spørre seg: Virker løsningen rimelig? 2.2 Sikkerhetsplanleggingen Vurderingene og handlingsplanen fra risikovurderingsprosessen danner grunnlaget for den videre sikkerhetsplanleggingen av arrangementet. Det finnes ingen standard for hva slags konkrete planer som skal foreligge eller hvordan sikkerhetsrelaterte planer skal bygges opp. Imidlertid er det et godt utgangspunkt for store arrangementer å ha en plan for sikkerhet og en plan for beredskap. En plan betyr ingenting; planlegging betyr alt: Dwight Eisenhowers berømte ord gjelder også når det kommer til sikkerhet ved arrangementer. Det viktigste er at arrangøren i planleggingsprosessen har tenkt nøye igjennom hvilke farer og trusler som kan ramme arrangementet og hvordan uønskede hendelser skal håndteres underveis. 2.2.1 Hva inneholder en sikkerhetsplan? I sikkerhetsplanen samles og struktureres dokumentasjon fra sikkerhetsplanleggingsprosessen. I dette avsnittet gis et eksempel på noen av de elementene, som kan være nyttig å inkludere i en sikkerhetsplan. Arrangementsbeskrivelse Arrangementsbeskrivelsen skal inneholde opplysninger om ansvarlig arrangør, arrangementsplassen, starttid, åpningstider, stengetidspunkt, eventuell skjenketillatelse, publikumsantall i henhold til tillatelse, antall utlagte billetter, scener med publikumskapasitet samt andre allmenne opplysninger om arrangementet. Sikkerhetspolicy Sikkerhetspolicyen uttrykker arrangørens overordnede innstilling til sikkerhet. Er sikkerheten prioritert, og hva innebærer i så fall dette? Hva er målet med sikkerhetsarbeidet (f.eks. Ingen alvorlige konsekvenser av uønskede hendelser)? Hvilken type sikkerhetsarbeid prioriteres (skadeforebyggende arbeid, trygghetsskapende arbeid, forebygge vold, kontrollere alkoholinntak etc.)? Arrangementsspesifikke regler og retningslinjer Med arrangementsspesifikke regler og retningslinjer menes de regler og forbud som arrangøren selv eller i samråd med myndigheter, har fastsatt for arrangementets besøkende og personell. Arrangøren har relativt frie hender til å bestemme hvilke regler som gjelder ved det planlagte arrangementet. Reglene kan likevel ikke stride mot lov, forskrift eller offentlige myndigheters regelverk og pålegg. Arrangementsspesifikke regler og retningslinjer kan for . eksempel beskrive: • Hva som er tillatt eller ikke tillatt å ta med seg inn på arrangementsområdet eller campingen • Hvilken aldersgrense som gjelder for arrangementet • Hva som er tillatt eller ikke tillatt å gjøre i publikumsområdet foran scenen • Regler for benyttelse av ild på campingplasser • Minimumsalder for personell som arbeider med sikkerhet. Les mer i kapitel 4 om organisering av sikkerhetsfunksjonen • Alkoholpolicy for besøkende og medarbeidere Kart over arrangementsområdet Kartet over arrangementsområdet bør vise samtlige deler av arrangementet og områdene omkring. Eventuell camping bør også tegnes inn her. Det kan være en god idé å utstyre kartet med et rutenett og koordinater for at ting skal være lettere å finne. 24
Kartet over området bør inneholde følgende: -- Fokuspunkter, for eksempel scener, innganger og utganger. -- Tilleggsaktiviteter, for eksempel selgere, alkoholservering eller tivoli. -- Veier, transportveier og parkeringsplasser. -- Porter, områder og andre deler av arrangementet som er sperret. -- Tilfartsveier for utrykningskjøretøyer, rømningsveier og nødutganger. -- Områder for myndighetsvirksomhet – førstehjelp, ledelse, plass for utrykningskjøretøy m.m. Organisasjonsbeskrivelse Organisasjonsbeskrivelsen bør beskrive arrangementets organisasjon, det vil si: -- Tydelig avgrensning av ansvarsområdene. -- Hvem som har hvilke arbeidsoppgaver. -- Arrangementets personellressurser. -- Kompetansenivået og funksjonene tilarrangementets personell. -- Hvor personell arbeider under gjennomføringen av arrangementet. Les mer i kapitel 4 om organisering av sikkerhetsfunksjon. -- Liste over telefonnumre til nøkkelpersonell, samt oversikt over kontaktpunkter til nødetatene. Risikooversikt Risikooversikten i sikkerhetsplanen bygger på risikovurderingen. Den inneholder en presentasjon av de risikoer arrangøren har identifisert samt beskrivelse av hvordan man planlegger å redusere og håndtere risikoene. Handlingsplanen som utarbeides i risikovurderingsprosessen, kan gjerne gjengis her (se avsnitt 2.1.9). Den gir oversikt over forebyggende og konsekvensreduserende tiltak som skal iverksettes ved ulike deler av arrangementet. Formålet med sammenfatningen er å gi et oversiktlig bilde av arrangementets risikohåndtering. Les mer om risikovurdering i avsnitt 2.1. Kjøreplan Kjøreplanen er en detaljert tidsplan som sørger for at arbeid gjøres i riktig rekkefølge og til rett tid, uten at arrangøren overser eller glemmer noe. Kjøreplanen bør også gi oversikt over hva salgs sikkerhetsarbeid som må fokuseres på i arrangementets ulike faser, fra planlegging til opprigging, avvikling og nedrigging. Kjøreplanen bør være lett begripelig og utformet slik at det går an å se hva som er påbegynt, ferdig og ugjort. Den bør inneholde følgende: ◦◦ En detaljert plan over hva som skal gjøres, hvem som er ansvarlig for å få det gjort, hvem som faktisk skal gjøre det, og hvor lang tid det tar. ◦◦ En detaljert plan over hva som skal overvåkes når, samt hvem som har ansvaret for at det blir gjort. ◦◦ Nødvendig informasjon om kontrollfunksjonene som skal kontrollere at de ovenstående arbeidsoppgaver utføres. Det bør alltid finnes rimelige marginer enkeltaktivitetene i kjøreplanen. Det går sjelden akkurat som planlagt. Det bør finnes ekstra tid og ressurser å ta av når forutsetningene endres, for alltid å oppnå et fullgodt resultat. En bra tommelfingerregel er: Jo større usikkerhet, desto større sikkerhetsmargin. Andre områder med spesielle sikkerhetshensyn Basert på risikovurderingen bør man i planleggingsprosessen tenke spesielt igjennom hvilke deler av arrangementet som kan by på særlige sikkerhetsmessige utfordringer, eller som bør være spesielt godt planlagt og tilrettelagt for å ivareta sikkerheten på best mulig måte. Noen slike områder kan det være lurt å gi ekstra oppmerksomhet i sikkerhetsplanleggingsprosessen: • Fokuspunkter, som for eksempel innganger og utganger (les mer i kapitel 9), scenen (les mer i kapitel 8) og campingplassen (les mer i kapitel 10). • Publikumshåndtering bør vurderes nøye for å sikre at arrangementets publikumsflyt ikke medfører risiko for besøkende og personell. Arrangøren bør i planleggingsprosessen tenke igjennom avviklingen av arrangementet fra A til Å, og forespeile seg hvilke hendelser som kan inntreffe når og hvor, samt hvordan hendelser skal håndteres for ikke å bli en sikkerhetstrussel. Denne prosessen kan gjerne resultere i en særskilt publikumshåndteringsplan. Les mer om publikumshåndtering i avsnitt 16.2. • Informasjon er et annet slikt område. Man bør skaffe seg oversikt over hvilken informasjon som skal kommuniseres til hvem, når, og på hvilken måte. Målgrupper som bør dekkes inn er, for eksempel publikum (kapitel 16), sikkerhetspersonell og arrangementspersonell (kapitel 4), samarbeidspartnere, myndigheter og mediene. . . Dette planleggingsarbeidet kan gjerne resultere i en særskilt informasjonsplan, hvor noen nyttige elementer kan være: ◦◦ Hvilken informasjon skal de ulike målgruppene få (gjennom hvilke kanaler) før og under arrangementet? ◦◦ Hvor skal skilt, oppslagstavler, storskjermer, osv. plasseres? ◦◦ Hvilken informasjon skal formidles til de ulike målgruppene? ◦◦ Hvordan og av hvem skal informasjon til mediene formidles? Hvordan skal en eventuell informasjonssentral for besøkende se ut?. . 25
Page 1: TEMA 10 Veileder for sikkerhet ved
Page 5 and 6: innhold Innledning.................
Page 7: 14.2.1 Pyroteknikk.................
Page 10 and 11: av veielederen. Så lenge allmennhe
Page 12 and 13: Kap. 1 1.1 Store arrangementers liv
Page 14 and 15: • Tempoendring. Sikkerhetsorganis
Page 16 and 17: Noen viktige eksterne samarbeidspar
Page 19 and 20: 2 Risikovurdering og sikkerhetsplan
Page 21 and 22: 2.1.1 Fastsette akseptabelt risikon
Page 23: Etter vektingen blir det klart hvil
Page 27: En beredskapstrapp kan se slik ut:
Page 30 and 31: Kap. 3 3.1 Politiet 3.2 Kommunen 3.
Page 32 and 33: lokal tilsynsmyndighet (brannvesene
Page 34 and 35: Dersom Arbeidstilsynet kommer over
Page 36 and 37: 3.4.3 Dekning av utgifter til helse
Page 38 and 39: Kap. 4 4.1 Ansvaret for sikkerheten
Page 40 and 41: arrangementet. Husk at for stort al
Page 42 and 43: Personellets informasjonsbehov vil
Page 44 and 45: Kap. 5 5.1 Å være avhengig av fri
Page 46 and 47: 5.3 Arrangørens arbeidsgiveransvar
Page 48 and 49: Kap. 6 6.1 Valg av arrangementsomr
Page 50 and 51: • Asfalt er et godt alternativ i
Page 52 and 53: • Faktisk publikumsareal: Areal h
Page 54 and 55: Når det gjelder beregning av kapas
Page 56 and 57: dokumenteres fra arrangør/eier. De
Page 58 and 59: Ulike faktorer kan påvirke hastigh
Page 60 and 61: Kap. 7 7.1 Systemer for komm un i-
Page 62 and 63: Utførelse av elektriske installasj
Page 64 and 65: 7.4 Vann God tilgang på tilstrekke
Page 66 and 67: Kap. 8 8.1 Scenen og sceneområdet
Page 68 and 69: Siktlinjer Publikum bør alltid ha
Page 71 and 72: 9 Innganger og utganger Foto: Colou
Page 73 and 74: 9.3 Dimensjonering og utforming av
Page 75 and 76:
9.5 Skilting og belysning ved passe
Page 77 and 78:
10 Overnatting Foto: Colourbox Ofte
Page 79 and 80:
Mat og drikke på området Det bør
Page 81 and 82:
11 Tilleggsaktiviteter Foto: Colour
Page 83 and 84:
Utover de rent fysiske kravene, er
Page 85:
Tatovering Tatoverings- og hulltaki
Page 88 and 89:
Kap. 12 12.1 Sanitærområdet 12.2
Page 91 and 92:
13 Midlertidige konstruksjoner Foto
Page 93 and 94:
Dokumentasjonen bør inneholde: •
Page 95 and 96:
14 Lyd og spesialeffekter Foto: Col
Page 97 and 98:
Nasjonalt folkehelseinstitutt har s
Page 99 and 100:
15 Tilgjengelighet og universell ut
Page 101 and 102:
Den vanligste løsningen er en opph
Page 103 and 104:
16 Publikum Foto: Colourbox Publiku
Page 105 and 106:
16.1.3 Kjenn ditt publikum Publikum
Page 107 and 108:
17 Artister Foto: Colourbox Ofte st
Page 109 and 110:
17.2 Sikkerhet rundt artister Mange
Page 111 and 112:
18 Massemedier Foto: Colourbox Stor
Page 113 and 114:
Informasjon om medias arbeidsforhol
Page 115 and 116:
19 Sikkerhetsarbeidet under pågåe
Page 117 and 118:
• Annen praktisk informasjon (arb
Page 119 and 120:
kontroll av billett eller armbånd
Page 121 and 122:
19.6.2 Å stoppe en opptreden En op
Page 123 and 124:
20 Beredskap for alvorlige hendelse
Page 125 and 126:
20.2 Beredskapsplanen En beredskaps
Page 127 and 128:
Informasjon til massemediene Massem
Page 129 and 130:
Vedlegg VEDLEGG 1 - Skjema til vekt
Page 131 and 132:
Tabell 4 Anbefalt sanitetsberedskap
Page 133:
VEDLEGG 4 - ARTISTPROFIL Artistprof
show all

Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?