Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

Personellets informasjonsbehov vil selvsagt variere med oppgavene, men generelt gjelder prinsippet om at desto mer relevant informasjon en medarbeider har, desto mer delaktig og selvstendig blir vedkommende. I det følgende presenteres noen nyttige systemer for intern kommunikasjon i arrangementsorganisasjoner: Møter Møter er uvurderlige for å spre informasjon. Før arrangementets start sikrer de at alle har nødvendig informasjon og kunnskap til å løse sine arbeidsoppgaver. Underveis i gjennomføringen er møter en arena for å kontrollere at arbeidet går som planlagt. I tillegg kan man fange opp hull i ansvar og arbeidsoppgaver. Møtene brukes også til å gi ny informasjon og eventuelt initiere nødvendige tiltak. Det er viktig at ulike deler av organisasjonen kan redegjøre for sine aktiviteter, slik at informasjon om situasjonen spres i bredden. Møtene bør være korte og effektive, og det bør bestemmes en møteagenda for hvert møte. Det bør lages og sirkuleres referat fra alle møter. E-post E-post er et nyttig verktøy for å spre strategisk og operativ informasjon i forkant av arrangementet. Husk imidlertid at tilgangen på e-post kan være begrenset mens arrangementet pågår og i perioden rett før når arbeidsmengden er som størst. Fildelingsprogrammer på internett Det finnes fildelingsprogrammer på internett hvor alt sikkerhetspersonell kan logge seg på å få oversikt over siste tilgjengelige informasjon, møtereferater og planverk. Sosiale medier Sosiale medier kan være nyttig for å knytte til seg og kommunisere med sikkerhetspersonell, særlig i forkant av arrangementet. Såkalte smarttelefoner gir tilgang til Facebook, Twitter, MSN Messenger og andre sosiale nettverksmedier fra mobiltelefonen. Dermed kan dette etter hvert også bli et verktøy for intern kommunikasjon underveis i arrangementet. Husk imidlertid at mobiltelefoner kan ha begrenset nettverkstilgang når pågangen er stor. Tenk også over hvem som kan få tilgang til informasjonen. Samband Samband er et utmerket verktøy for ulike typer arrangementer, hvis det håndteres på riktig måte. Et godt system muliggjør enkelt, raskt og stabilt samband og letter masseinformasjon. Med én eneste melding kan man nå alle lyttere til kanalen, eller man kan bryte inn i en pågående samtale istedenfor å få opptattsignal. Les mer om samband i kapitel 7. Telefon Mobiltelefon er et nyttig verktøy i tillegg til for eksempel samband, men har flere begrensninger underveis i arrangementet: For det første kan høy lyd vanskeliggjøre kommunikasjonen. For det andre er mobiltelefoni sjelden stabilt nok når mange personer ringer samtidig. Fasttelefon rammes ikke av samme risiko for sammenbrudd som mobiltelefon. SMS SMS egner seg til formidling av ikke-kritisk informasjon, det vil si informasjon som kan vente og leses senere. Utover dette kan SMS være et godt alternativ når høyt støynivå gjør det vanskelig å høre hva som blir sagt over samband eller mobiltelefon. Mottaker må i så fall raskt bekrefte at beskjeden har kommet frem og er forstått. Budbringer Alle systemer kan bryte sammen, derfor kan det være bra å gardere seg med budbringere som overbringer informasjonen personlig på en lapp eller muntlig. En budbringer kan også anvendes som observatør ved at han sendes på inspeksjonsrunder og sjekker stemningen. Fordelen med dette, fremfor å gå via radio og diverse gruppeledere, er at samme person ser alt og kan danne seg et helhetlig inntrykk. Dette kan være verdifullt om man for eksempel ønsker å fordele publikum på forskjellige utganger. 42
5 Å jobbe med frivillige Foto: Colourbox Store arrangementer og midlertidige organisasjoner er ofte i stor grad avhengig av frivillig innsats for å dekke inn alt arbeidsbehov. De frivillige har gjerne svært varierende erfaringsbakgrunn og ulik motivasjon, noe som gir ulikt behov for instrukser, oppfølging og motivering. Dette kapitlet tar for seg noen av de særskilte utfordringene man står overfor når det handler om å kommunisere med, motivere og følge opp en frivillig arbeidsstokk. 43
Page 1: TEMA 10 Veileder for sikkerhet ved
Page 5 and 6: innhold Innledning.................
Page 7: 14.2.1 Pyroteknikk.................
Page 10 and 11: av veielederen. Så lenge allmennhe
Page 12 and 13: Kap. 1 1.1 Store arrangementers liv
Page 14 and 15: • Tempoendring. Sikkerhetsorganis
Page 16 and 17: Noen viktige eksterne samarbeidspar
Page 19 and 20: 2 Risikovurdering og sikkerhetsplan
Page 21 and 22: 2.1.1 Fastsette akseptabelt risikon
Page 23 and 24: Etter vektingen blir det klart hvil
Page 25 and 26: Kartet over området bør inneholde
Page 27: En beredskapstrapp kan se slik ut:
Page 30 and 31: Kap. 3 3.1 Politiet 3.2 Kommunen 3.
Page 32 and 33: lokal tilsynsmyndighet (brannvesene
Page 34 and 35: Dersom Arbeidstilsynet kommer over
Page 36 and 37: 3.4.3 Dekning av utgifter til helse
Page 38 and 39: Kap. 4 4.1 Ansvaret for sikkerheten
Page 40 and 41: arrangementet. Husk at for stort al
Page 44 and 45: Kap. 5 5.1 Å være avhengig av fri
Page 46 and 47: 5.3 Arrangørens arbeidsgiveransvar
Page 48 and 49: Kap. 6 6.1 Valg av arrangementsomr
Page 50 and 51: • Asfalt er et godt alternativ i
Page 52 and 53: • Faktisk publikumsareal: Areal h
Page 54 and 55: Når det gjelder beregning av kapas
Page 56 and 57: dokumenteres fra arrangør/eier. De
Page 58 and 59: Ulike faktorer kan påvirke hastigh
Page 60 and 61: Kap. 7 7.1 Systemer for komm un i-
Page 62 and 63: Utførelse av elektriske installasj
Page 64 and 65: 7.4 Vann God tilgang på tilstrekke
Page 66 and 67: Kap. 8 8.1 Scenen og sceneområdet
Page 68 and 69: Siktlinjer Publikum bør alltid ha
Page 71 and 72: 9 Innganger og utganger Foto: Colou
Page 73 and 74: 9.3 Dimensjonering og utforming av
Page 75 and 76: 9.5 Skilting og belysning ved passe
Page 77 and 78: 10 Overnatting Foto: Colourbox Ofte
Page 79 and 80: Mat og drikke på området Det bør
Page 81 and 82: 11 Tilleggsaktiviteter Foto: Colour
Page 83 and 84: Utover de rent fysiske kravene, er
Page 85: Tatovering Tatoverings- og hulltaki
Page 88 and 89: Kap. 12 12.1 Sanitærområdet 12.2
Page 91 and 92: 13 Midlertidige konstruksjoner Foto
Page 93 and 94:
Dokumentasjonen bør inneholde: •
Page 95 and 96:
14 Lyd og spesialeffekter Foto: Col
Page 97 and 98:
Nasjonalt folkehelseinstitutt har s
Page 99 and 100:
15 Tilgjengelighet og universell ut
Page 101 and 102:
Den vanligste løsningen er en opph
Page 103 and 104:
16 Publikum Foto: Colourbox Publiku
Page 105 and 106:
16.1.3 Kjenn ditt publikum Publikum
Page 107 and 108:
17 Artister Foto: Colourbox Ofte st
Page 109 and 110:
17.2 Sikkerhet rundt artister Mange
Page 111 and 112:
18 Massemedier Foto: Colourbox Stor
Page 113 and 114:
Informasjon om medias arbeidsforhol
Page 115 and 116:
19 Sikkerhetsarbeidet under pågåe
Page 117 and 118:
• Annen praktisk informasjon (arb
Page 119 and 120:
kontroll av billett eller armbånd
Page 121 and 122:
19.6.2 Å stoppe en opptreden En op
Page 123 and 124:
20 Beredskap for alvorlige hendelse
Page 125 and 126:
20.2 Beredskapsplanen En beredskaps
Page 127 and 128:
Informasjon til massemediene Massem
Page 129 and 130:
Vedlegg VEDLEGG 1 - Skjema til vekt
Page 131 and 132:
Tabell 4 Anbefalt sanitetsberedskap
Page 133:
VEDLEGG 4 - ARTISTPROFIL Artistprof
show all

Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?