Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

vanskelig å fastlå akkurat når et slikt anfall utløses, men kontrast, frekvens og eksponeringstid spiller inn. Sett derfor alltid opp informasjonsskilter ved bruk av stroboskopiske effekter, slik at epileptikere kan unngå disse. 14.2.3 Røykeffekter Røyk er en vanlig spesialeffekt både ved utendørs- og innendørs arrangementer. Vær nøye med at røyken ikke utløser brannvarslingssystem eller overrislingsanlegg. På arrangementer innendørs kan man kontakte redningstjenesten og diskutere muligheten for å (delvis) koble ut brannvarslere i lokalene, dersom det er fare for at disse skal utløses. Røykmaskiner skal håndteres av kompetent personell. Ved bruk av røykeffekter bør man alltid være nøye med å følge instruksjoner for oppbevaring av røykmateriale og hånd.tering av røykmaskin. Som arrangør er det verdt å merke seg at utstrakt bruk av røyk og røykmaskiner kan gi gulv og underlag en tynn, glatt hinne. Oppvarmet (lett) røyk Oppvarmet røyk stiger til værs. Uriktig bruk av varmrøyksmaskiner kan gi giftig avgasser eller føre til brann. Gjør aldri endringer på røykmaskinens innebygde termostat, og søk alltid å overholde den temperatur som oppgis i bruksanvisningen. Tilsett aldri farge i røykvæsken, men bruk fargefiltre på lyset som belyser røyken dersom fargen på røyken skal endres. Nedkjølt røyk (kryogenisk røyk) Nedkjølt røyk er tung og stiger ikke til værs. Nedkjølt røyk oppstår ved bruk av frossen CO 2 (kullsyre) eller flytende nitrogen. Man bør alltid benytte beskyttelseshansker ved håndtering av kullsyreis, såkalt tørris. Ved håndtering av flytende nitrogen bør man være ekstra forsiktig. Bruk alltid lange, isolerte vernehansker, samt beskyttelsesbriller eller visir. Beholderen for oppbevaring av flytende nitrogen må være ventilert for å unngå at den sprekker. Gass og damp fra frossen karbondioksid og flytende nitrogen blir usynlig når røykeffekten har lagt seg. For høy konsentrasjon av slik gass og damp kan gi pustebesvær og medføre risiko for publikum og de som jobber på arrangementet. Man bør derfor alltid forsikre seg om at alle rom hvor det skal oppholde seg mennesker, er godt ventilert. Vær ekstra nøye med nedsenkede områder som orkestergrav, scenegrav eller arbeidsområdene under scenen. Ingen må, under noen omstendighet, legge seg ned i kald røyk. 14.2.4 Gassbaserte flammeeffekter Gassbaserte flammeeffekter skapes ved å antenne propan eller metan. Håndtering og avfyring av slike flammeeffekter krever nødvendig kompetanse, men det stilles ikke krav om spesielle sertifikater eller tillatelser. Imidlertid skal arrangør alltid anmelde bruk av gass til redningstjenesten dersom flammeeffekter skal avfyres innendørs. Ved utendørs anvendelse skal redningstjenesten varsles, dersom man har gassbeholdere som rommer over 60 liter. Den ansvarlige har plikt til å sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås, hvis det brukes brannfarlig stoff, for eksempel som flamme- eller sceneeffekt. Sikkerheten skal være integrert i alle faser. Farer og problemer i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal kartlegges. På bakgrunn av kartleggingen skal risikoen vurderes. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Kommunene, i praksis brannvesenet, er tilsynsmyndighet. Kommunene eller brannvesenet kan føre tilsyn med anlegget og utstyret som benyttes. En beskrivelse av anlegget og utstyret, herunder en kopi av risikovurderingen, bør sendes det lokale brannvesen i god tid før arrangementet skal finne sted. Alle som skal håndtere farlig stoff, skal ha nødvendig kompetanse. Kompetansen skal omfatte kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige stoffene som involveres, teknisk utførelse og drift av anlegg og utstyr. Der det finnes anerkjente normer for kompetanse, skal innholdet i disse legges til grunn som et minimumsnivå. Kompetansen skal vedlikeholdes. Brannfarlig gass er normalt tyngre enn luft og skal aldri oppbevares under bakkenivå. 98
15 Tilgjengelighet og universell utforming Foto: Colourbox Det er en selvfølge at et arrangement skal tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne. I dette ligger det at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne ta del i alle delene av arrangementet uten at det går ut over sikkerheten. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009 - 2013, har en visjon om et universelt Norge innen 2025. Her heter det at for personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet en viktig faktor for samfunnsdeltakelse. Manglende tilgjengelighet virker diskriminerende. 99
Page 1:
TEMA 10 Veileder for sikkerhet ved
Page 5 and 6:
innhold Innledning.................
Page 7:
14.2.1 Pyroteknikk.................
Page 10 and 11:
av veielederen. Så lenge allmennhe
Page 12 and 13:
Kap. 1 1.1 Store arrangementers liv
Page 14 and 15:
• Tempoendring. Sikkerhetsorganis
Page 16 and 17:
Noen viktige eksterne samarbeidspar
Page 19 and 20:
2 Risikovurdering og sikkerhetsplan
Page 21 and 22:
2.1.1 Fastsette akseptabelt risikon
Page 23 and 24:
Etter vektingen blir det klart hvil
Page 25 and 26:
Kartet over området bør inneholde
Page 27:
En beredskapstrapp kan se slik ut:
Page 30 and 31:
Kap. 3 3.1 Politiet 3.2 Kommunen 3.
Page 32 and 33:
lokal tilsynsmyndighet (brannvesene
Page 34 and 35:
Dersom Arbeidstilsynet kommer over
Page 36 and 37:
3.4.3 Dekning av utgifter til helse
Page 38 and 39:
Kap. 4 4.1 Ansvaret for sikkerheten
Page 40 and 41:
arrangementet. Husk at for stort al
Page 42 and 43:
Personellets informasjonsbehov vil
Page 44 and 45:
Kap. 5 5.1 Å være avhengig av fri
Page 46 and 47:
5.3 Arrangørens arbeidsgiveransvar
Page 48 and 49: Kap. 6 6.1 Valg av arrangementsomr
Page 50 and 51: • Asfalt er et godt alternativ i
Page 52 and 53: • Faktisk publikumsareal: Areal h
Page 54 and 55: Når det gjelder beregning av kapas
Page 56 and 57: dokumenteres fra arrangør/eier. De
Page 58 and 59: Ulike faktorer kan påvirke hastigh
Page 60 and 61: Kap. 7 7.1 Systemer for komm un i-
Page 62 and 63: Utførelse av elektriske installasj
Page 64 and 65: 7.4 Vann God tilgang på tilstrekke
Page 66 and 67: Kap. 8 8.1 Scenen og sceneområdet
Page 68 and 69: Siktlinjer Publikum bør alltid ha
Page 71 and 72: 9 Innganger og utganger Foto: Colou
Page 73 and 74: 9.3 Dimensjonering og utforming av
Page 75 and 76: 9.5 Skilting og belysning ved passe
Page 77 and 78: 10 Overnatting Foto: Colourbox Ofte
Page 79 and 80: Mat og drikke på området Det bør
Page 81 and 82: 11 Tilleggsaktiviteter Foto: Colour
Page 83 and 84: Utover de rent fysiske kravene, er
Page 85: Tatovering Tatoverings- og hulltaki
Page 88 and 89: Kap. 12 12.1 Sanitærområdet 12.2
Page 91 and 92: 13 Midlertidige konstruksjoner Foto
Page 93 and 94: Dokumentasjonen bør inneholde: •
Page 95 and 96: 14 Lyd og spesialeffekter Foto: Col
Page 97: Nasjonalt folkehelseinstitutt har s
Page 101 and 102: Den vanligste løsningen er en opph
Page 103 and 104: 16 Publikum Foto: Colourbox Publiku
Page 105 and 106: 16.1.3 Kjenn ditt publikum Publikum
Page 107 and 108: 17 Artister Foto: Colourbox Ofte st
Page 109 and 110: 17.2 Sikkerhet rundt artister Mange
Page 111 and 112: 18 Massemedier Foto: Colourbox Stor
Page 113 and 114: Informasjon om medias arbeidsforhol
Page 115 and 116: 19 Sikkerhetsarbeidet under pågåe
Page 117 and 118: • Annen praktisk informasjon (arb
Page 119 and 120: kontroll av billett eller armbånd
Page 121 and 122: 19.6.2 Å stoppe en opptreden En op
Page 123 and 124: 20 Beredskap for alvorlige hendelse
Page 125 and 126: 20.2 Beredskapsplanen En beredskaps
Page 127 and 128: Informasjon til massemediene Massem
Page 129 and 130: Vedlegg VEDLEGG 1 - Skjema til vekt
Page 131 and 132: Tabell 4 Anbefalt sanitetsberedskap
Page 133: VEDLEGG 4 - ARTISTPROFIL Artistprof
show all

Veileder for sikkerhet Ved store arrangementer - Direktoratet for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?