Last ned Syseutvalgets rapport med påstandslisten (Syselisten)

Det pågår et arbeid i Codex Alimentarius med å utarbeide retningslinjer for bruk avhelsepåstander på næringsmidler og retningslinjer for kosttilskudd. En harmonisering påverdensbasis vil naturligvis i enda større grad ivareta handels- og markedsinteresser. Dette erimidlertid eventuelt langt fram i tid.Det er på denne bakgrunn av betydning å søke en lovregulering og praksis, som sikrer atklassifisering av legemidler og bruk av påstander i Europa i størst mulig grad harmoniseres.Dette er også det langsiktige målet for de forpliktelsene som Norge har påtatt seg pålegemiddelområdet og næringsmiddelområdet gjennom EØS-samarbeidet. Det bør være etviktig hensyn å sørge for at norsk praksis ikke blir vesentlig annerledes enn i våre naboland.3.7 InnovasjonGjennom forskning skapes ny kunnskap om sammenhengen mellom mat og helse. I tilleggkan det også avdekkes bioaktive stoffer i materiale fra planter og dyr som tradisjonelt ikke harvært anvendt i kosten. Bedrede muligheter for bruk av påstander i merking og markedsføringav produkter vil stimulere forskning og innovasjon, og dette kan igjen skape grunnlag for nynæringsvirksomhet.3.8 Særmerknad fra Dag Viljen PoleszynskiRepresentanten fra Norsk forening for helhetsmedisin, Dag Viljen Poleszynski, har ønsket atfølgende særmerknad inntas i utredningen:”Det er prisverdig at Helsedepartementet har nedsatt et bredt sammensatt utvalg for å vurderehvilke påstander som bør kunne framsettes om legemiddelliknende produkter uten at de blirklassifisert som legemidler og underlagt de begrensningene i markedsføringen dette medfører.Undertegnede er enig i utredningens hovedkonklusjoner, men ønsker å legge til følgende:1) Det største problemet forbundet med naturmidler (kosttilskudd, urter, naturlegemidler) harlenge vært en manglende tilgjengelighet i fritt salg i Norge. Dersom et naturmiddel nektesomsatt fordi myndighetene klassifiserer det som legemiddel, men av økonomiske og andreårsaker ikke blir registrert og omsatt som legemiddel, er det mindre vesentlig om man tillateså si noe om produktet. Dette vil i så fall helst gagne privat import fra EØS-området.2) Et annet problem er at det ikke er tillatt å informere publikum om hvordan naturmidlervirker, dersom de har medisinske egenskaper. Dette gjelder selv om utsagnet er sannferdig ogkan dokumenteres, fordi det angjeldende produktet da betraktes som legemiddel. For mangenaturmidler er dokumentasjonskravene og kostnadene involvert en uoverstigelig hindring forå bli registrert som legemiddel. Dette begrenser den enkeltes valgfrihet.3) At det åpnes for større muligheter til å informere om helsevirkninger av produkter som ikkeer klassifisert verken som legemidler eller matvarer, er positivt. Utvalget har trukket en grensemellom legemidler og andre produkter og mellom sykdom som krever medisinsk hjelp og”lettere tilstander” som folk kan behandle selv. Motivasjonen er her å beskytte pasientene motfeilbehandling eller at de ikke oppsøker lege, slik at alvorlig, underliggende sykdom ikkeoppdages. Dette er både i henhold til norsk lov og en forståelig forsiktighetsregel.20