Last ned Syseutvalgets rapport med påstandslisten (Syselisten)

produktet ”Bio-Qinon” under dette navnet, fordi produktet var markedsført ulovlig medpåstander om effekt mot sykdom, jf. § 20 første og tredje ledd:”Det er forbudt i reklame eller lignende, ved tekst eller bilder, direkte eller indirekte, å giuttrykk for at stoff, droge eller preparat som ikke er legemiddel anbefales som middel til åforebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter eller påvirkefysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr. Når særlige grunner foreligger, kandepartementet gjøre unntak fra denne bestemmelse.…Blir det tross advarsel fortsatt drevet reklame for en vare i strid med bestemmelsene i førsteledd, kan varen ved dom forbys solgt under navn som var brukt i den ulovlige reklamen.”I april 1995 begjærte staten midlertidig forføyning i motsøksmålet. Domstolen fant at PN vedfire forskjellige anledninger hadde gjennomført reklame som strider mot § 20 første ledd.Begjæringen om å forby produktet solgt under det innarbeidede navn ble imidlertid ikke tatttil følge.Denne avgjørelsen ble av staten påkjært til Borgarting lagmannsrett. Domstolen sa seg enig iat det forelå dokumentasjon for minst fire brudd på legemiddelloven § 20 første ledd.Kjæremålet ble likevel forkastet, blant annet med den begrunnelse at de spørsmål hovedsakenreiste burde få sin avgjørelse etter muntlig forhandling i byretten.Saken gikk deretter til ordinær førsteinstansbehandling for byretten. Staten ble her frifunnetfor erstatningssøksmålet, fordi det ikke forelå noen ansvarsbetingende handling på statensside. I motsøksmålet la domstolen til grunn at deler av markedsføringen var i strid medlegemiddelloven § 20. I dommen trekkes følgende eksempler frem:• Gunstig virkning på hjerteinsuffiens• Alvorlig hjertesykdom• Demens• Kreft• Gunstig effekt på kreft• Gunstig effekt på hjertelidelser• Paradontose• Hjerte- og karsykdommerDet fremgår imidlertid av dommen at den bare nevner eksempler på utsagn som rammes av§ 20. Utover de konkrete påstander som er nevnt over, gir dommen liten veiledning medhensyn til den konkrete grensedragningen mellom påstander som anses omfattet av § 20.Retten kom til at de hadde adgang til å nedlegge omsetningsforbud etter § 20, tredje ledd.Omsetningsforbud ble imidlertid ikke nedlagt. Retten la til grunn at PN ikke hadde drevetulovlig markedsføring i tiden etter den midlertidige kjennelsen. Intensjonene medbestemmelsen, nemlig å verne om folkehelsen, var dermed ivaretatt.Det er omfattende forvaltningspraksis på området. Utvalget omtaler to saker:35