Last ned Syseutvalgets rapport med påstandslisten (Syselisten)

Det fremgaar i denne forbindelse, at et stof, som er «middel til helbredelse eller forebyggelseaf sygdomme hos mennesker eller dyr» i den i den foerste faellesskabsdefinition forudsattebetydning, men som ikke «betegnes» som saadant, i princippet falder ind underanvendelsesomraadet for den anden faellesskabsdefinition paa laegemiddel.”I sak C-369/88 ”Delattre” var administrerende direktør for Svensson Tour Pol, Delattre, tiltaltfor å ha solgt legemidler uten at det forelå nødvendig markedsføringstillatelse. 17, 18 Hvorvidtproduktene var legemidler var bestridt for nasjonal domstol. Nasjonal domstol fant grunn til åbe EF-domstolen om hjelp til å tolke legemiddeldefinisjonen i Rådsdirektiv 65/65 artikkel 1(nå 2001/83 artikkel 1 nr 2).Domstolen viste til at direktivet inneholder to definisjoner av begrepet legemiddel. Endefinisjon på grunnlag av hvordan legemidlet presenteres og en definisjon på grunnlag av detsvirkning. Disse to definisjonene kan ikke ses på som fullstendig atskilte. Som det fremgår avBennekom premiss 22, faller et stoff, som er et ”middel til helbredelse eller forebyggelse avsykdom hos mennesker eller dyr” i den første definisjonen, men som ikke presenteres på enslik måte, i prinsippet inn under anvendelsesområdet for den andre definisjonen av etlegemiddel.I sak C-112/89 var situasjonen den at Firmaet Upjohn markedsførte legemidlet Regaine mothåravfall. 19, 20 Et annet firma, Farzoo, markedsførte samme middel under navnet Minoxidil.Også dette var ment benyttet mot håravfall. Sistnevnte markedsførte imidlertid produktet somet kosmetisk produkt. For domstolen var spørsmålet hvordan legemiddeldefinisjonens andrealternativ skulle forstås:”Ethvert stoff eller enhver sammensetning av stoffer som kan tilføres mennesker med sikte påå stille en medisinsk diagnose eller å gjenopprette, korrigere eller endre fysiologiskefunksjoner hos mennesker, anses også som et legemiddel.”Nærmere bestemt var spørsmålet om alternativet bare omfatter de produkter som rent faktiskgjenoppretter, korrigerer eller endrer fysiologiske funksjoner, eller om den også omfattersituasjoner der markedsføringen gir uttrykk for en slik virkning.Domstolen uttrykte at formuleringen ”med sikte på” i definisjonen, medfører at dennedefinisjonen ikke bare kommer til anvendelse på de produkter som rent faktisk gjenoppretter,korrigerer eller endrer legemsfunksjoner, men også på produkter uten denne virkning, slik atmyndighetene, for å beskytte forbrukerne, kan motsette seg slik markedsføring:”Den anden definition definerer derimod laegemidler paa grundlag af deres funktion, dvs.alle produkter, som er bestemt til at genoprette, forbedre eller paavirke legemsfunktioner, ogsom derfor kan paavirke sundheden i almindelighed.Disse to definitioner kan dog ikke anses for strengt adskilte. Det fremgaar af praemis 22 iVan Bennekom-dommen af 3. november 1983, at et stof, som er et «middel til helbredelse17 http://europa.eu.int/smartapi/cgi/sga_doc?smartapi!celexplus!prod!CELEXnumdoc&lg=en&numdoc=61988J036918 European Court reports 1991 side I-0148719http://europa.eu.int/smartapi/cgi/sga_doc?smartapi!celexplus!prod!CELEXnumdoc&lg=en&numdoc=61989J011220European Court reports 1991 Page I-0170332