Last ned Syseutvalgets rapport med påstandslisten (Syselisten)

5.2.2.4.5 Dispensasjonsordning for markedsføring av produkter med medisinske påstanderPubliseringen av SLKs liste medførte at en rekke produkter ble stoppet av tollmyndighetene.For å begrense skadevirkningene ble det innført en ordning der den enkelte importør kunnesøke om dispensasjon for bruk av påstand i en overgangsperiode. En forutsetning forordningen var at den aktuelle påstanden var benyttet i perioden før retningslinjene blepublisert.Varigheten av dispensasjonene ble forlenget flere ganger. For å bøte på denforskjellsbehandlingen som oppstod, ble Statens legemiddelverk bedt om å gjøredispensasjonsordningen generell. Dette ble gjort gjennom Statens legemiddelverks rundskriv10/2001. 24 Dispensasjonen gjelder frem til Stortinget har vurdert endringer i legemiddelloven§ 2 og § 20.5.2.2.5Utgis for5.2.2.5.1Nærmere om ”utgis for”Preparater som ”utgis for” å brukes mot sykdom eller påvirke fysiologiske funksjoner regnessom legemidler. Problemstillingen blir så hva som ligger i vilkåret «utgis for». Tar manutgangspunkt i en vanlig språklig forståelse synes det nærliggende at dette omfatter hvordanproduktet beskrives gjennom merking og markedsføring.I legemiddelforskriften § 2-1 bokstav c fremgår følgende:”Som legemiddel regnes stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for åbrukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirkefysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk åpåvise sykdom. Som legemiddel regnes herunder… vare som bringes i handelen ellerreklameres for på en slik måte at den fremtrer som legemiddel.”Merking og markedsføring av produktet vil således være relevant å se på når det vurderes omproduktet faller inn under lovens § 2.Spørsmål vedrørende legemidlers presentasjon har vært forelagt for EF-domstolen i fleresaker. I ”Bennekom” som er omtalt under punkt 5.2.2.2, ble preparatene ikke presentert som”middel til å helbrede eller forebygge sykdom.” Spørsmålet for domstolen var om stoffenelikevel kunne anses for å falle inn under den første del av definisjonen. Dette besvartedomstolen bekreftende utfra følgende betraktning:24 http://www.legemiddelverket.no/rundskriv/rundskriv10-20011116.htm41