Last ned Syseutvalgets rapport med påstandslisten (Syselisten)

Kosmetikkforskriften ble EØS-tilpasset i 1994, og endres nå årlig i takt med utviklingen avdet felleseuropeiske regelverket på området. Endringene er betydelige på grunn av utviklingeninnen toksikologi, og den tekniske utviklingen i bransjen som gir stadig nye produkttyper ognye stoffer tas i bruk.Kosmetikkforskriften gir bestemmelser om merking, og bruk av stoffer. Merking ogmarkedsføring av kosmetikk skal, som for næringsmidler, ikke være villedende. Det er etgrunnleggende krav i kosmetikkforskriften at produktene skal være helsemessig trygge, ogproduktene må derfor oppfylle strenge sikkerhetskrav. De må være mest mulig hudvennligeog ikke medføre risiko for sensibilisering eller allergi. De må videre tilfredsstille krav tilhygiene, slik at det ikke oppstår uønsket vekst av mikroorganismer. Som for kosttilskudd ogandre næringsmidler er det en grenseflate mot legemiddellovgivningen, både når det gjelderbruk av stoffer med biologisk aktivitet, og påstander i merking og markedsføring avproduktene.Alle ansvarlig markedsførere skal registreres i Kosmetikkregisteret hos Statensnæringsmiddeltilsyn med angivelse av hvilke merker de fører.Kosmetikk og kroppspleieprodukter omfattes ikke av forslag til EU-forordning omhelsepåstander for næringsmidler.5.7 MarkedsføringslovenForbrukerombudet fører tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring av varer ogtjenester er i samsvar med lov av 16. juni 1972 om kontroll med markedsføring ogavtalevilkår (markedsføringsloven).Loven gjelder alle forbruksvarer og tjenester, og dekker generelt alle former formarkedsføring med grensedragninger i forhold til spesiallovgivningen på en del områder. Ifølge loven § 13 skal tilsynet med markedsføring skje «ut fra hensynet til forbrukerne».Markedsføringsloven retter seg mot uriktig og villedende markedsføring, jf. § 2 første ogandre ledd:”Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende uriktig eller av annen grunn villedendeframstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenestereller andre ytelser.Det samme gjelder enhver annen framgangsmåte som kan ha slik betydning for etterspørseleller tilbud, såframt den gjennom sin utforming eller på grunn av omstendigheter ellers eregnet til å villede forbrukere.”Loven forbyr bruk av uriktige eller villedende fremstillinger som er egnet til å påvirkeetterspørselen etter en vare. Det er dermed lovens utgangspunkt at sanne påstander kanbenyttes, og dersom markedsfører sannsynliggjør at en fremsatt påstand i en reklame er sannog reklamen av andre grunner ikke heller er villedende, vil reklamen ikke være lovstridig i lysav markedsføringsloven.Spørsmålet blir så hvilke konsekvenser dette har i forhold til legemiddelloven § 2. Påstanderom medisinsk effekt av et preparat, uavhengig av om påstanden er sann eller falsk, vil kunne64