Bygdejol 1971
Julehefte utgjeve av Kvam Soge- og Kulturminnelag
Julehefte utgjeve av Kvam Soge- og Kulturminnelag
- TAGS
- kulturminne
- sogelag
- gamle
- kvam
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
pekarar, fehandlarar, driftekarar<br />
og anna farande folk, både fant<br />
og fagnamann, har sikkert brukt<br />
denne vegen i hundrevis av år<br />
like ned til etter år 1900. Likevel<br />
er det i dag vanskeleg å<br />
-<br />
finna vegen att både i terrenget<br />
og i folkeminnet. For oss som<br />
er innlevde i det nye vegnettet<br />
og reisemåtane i notida, er det<br />
så å seia umogeleg å tenkja<br />
seg inn i kor lende og leier måtte<br />
ta seg ut for folk før slike<br />
gode kom. Biiete av vegar og<br />
reiseliv var så heilt onnorleis<br />
både i tanken og i landskapet<br />
at me har ikkje føresetnader for<br />
å forstå kor ein bytur måtte<br />
kjennast for dei. Prøv berre å<br />
tenkja etter kor det ville vera<br />
om alle bilvegar og alle dei moderne<br />
reisemidlane no vart borte,<br />
og ein berre hadde føtene og<br />
ridehesten og robåten til hjelp.<br />
Frå først av vart vel den gamle<br />
vegen ihopskøytt av vegtrakk<br />
som gjekk gard og bygd imellom.<br />
I utmark og fjell har det<br />
truleg vore stølsvegar og kurekkje<br />
som har vorte tilvølte<br />
og samanhekta så det vart farande<br />
veg for folk og fe. Mykje<br />
av dette er no tilgrott og borte.<br />
Men sume stader er det tydelege<br />
vegfat att, og her og der<br />
kan ein merka at det har vore<br />
eit organisert arbeid fØre som<br />
knapt einskilde gardar har kunna<br />
teke på seg. Bruer har vorte<br />
oppsette og murar og trapper<br />
bygde, så ein må mest tru at<br />
stØrre samfunnsinteresser har<br />
stått bakom.<br />
På visse stader var det fleire<br />
vegar å velja mellom. Ein berrbaka<br />
fotgjengar kunne ta snarvegar<br />
og koma seg fram mange<br />
stader der det var uråd å, fara<br />
med hest og ku. Det vart her<br />
som elles i verda at manse vegar<br />
førde til Rom.<br />
Ved hjelp av gamle vegrestar<br />
og tradisjonar kan ein i grove<br />
drag fylgja vegen enno like frå<br />
Fyksesundet til Bergen. Frå<br />
Porsmyrlandet gjekk han om<br />
Skåre og opp Langaskarv framon<br />
Øvrabøen og til nordre enden<br />
av Skårsvatnet. så bar det<br />
ut om Eikekvile, over Storemyrane,<br />
opp Botnabrekka og ol/er<br />
Vetlemyrane, ned Skårdalen og<br />
Stoppelsgjer til Øystese-tunet.<br />
Dette var og den vanlege kyrkjevegen<br />
for grendene inst i<br />
Sundet. Ein sideveg gjekk på<br />
austsida av Skårsvatnet og gjennom<br />
Torpe-marka, eller ned<br />
Laupsadalen der han møtte vegen<br />
innanfrå Rykkje og Bergstegrenda,<br />
tok så opp om Torpe<br />
og ned Brottegoto og Kjerringakleiv<br />
til Øysteselandet, opp Rokabrekko<br />
til Øystesegarden, der<br />
han møtte att vegen som kom<br />
over Myrane. Dit kom også vegen<br />
frå Soldals-gardane gjennom<br />
Telldalen. Så bar det ned i Busdalen<br />
og over Øystese-elva, det<br />
har trules vore ei bru der i nær-