Bygdejol 1971
Julehefte utgjeve av Kvam Soge- og Kulturminnelag
Julehefte utgjeve av Kvam Soge- og Kulturminnelag
- TAGS
- kulturminne
- sogelag
- gamle
- kvam
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tera og lyfta etter bakenden på<br />
dei så dei ikkje skulle ramla<br />
utføre og skamslå seg. Dei kom<br />
så opp på Reistadfjellet og tok<br />
framom Raudvatnet og Holmavatnet<br />
og ned til garden Krånæ<br />
(Skulstad). Etter det kom dei<br />
framom Øyjordæ, der Turistheimen<br />
no ligg og heilt feil vert<br />
kalla Gullbotnen. Frå Øyjordæ<br />
dreiv dei nemleg vidare og kom<br />
til Gullbotnen, som ligg eit stykke<br />
oppe i Gullfjellet. Så bar det<br />
opp den bratte Gullkleiva og<br />
over Gullfjellet og vidare gongevegen<br />
om Osavatnet og Borgeskaret.<br />
Det vert og fortalt at dei for<br />
rrred driftene om Sotabotnen og<br />
og Dyravadslægret. Dei for og<br />
ofte dit med gjeldfe for å ha<br />
dei i beite der om sumrane. Det<br />
var nok fleire vegar som førde<br />
dit, men oftast tok dei av frå<br />
gongevegen på Krossleite og for<br />
ut Lægena, gjennom Fljotane og<br />
over Fljoto til Steinskvandalen,<br />
opp Burknaholo til FadnastøI,<br />
så over Purkegjel og ut Saotedalen,<br />
under Stegafossen (ein<br />
oØvsthusfoss> oppe i ville fjellet)<br />
og utover mot Røyrfjellet<br />
og Sotabotnen. Dette var og<br />
den gamle buforevegen til Hellestveit,<br />
Torpe og Børve. Seinare<br />
vart denne vegen omlagd så<br />
han tok ut frå Vardaholo og<br />
over Heiæ ned til Skeiskvandalen.<br />
Derfrå kunne dei fara ned<br />
mot Teigen og fylgja driftevegen<br />
vidare vestover. Men dei<br />
kunne og ta om Rosselandsbotnen<br />
og Kråketjønn og til Dyrer;adslægret.<br />
Skulle dei så driva<br />
mot byen, gjekk dei over elva<br />
mellom Frostavatnet og Holmavatnet<br />
(dette var fØr oppdemminga<br />
kom) og gjennom Vestre<br />
Trongesmoget opp til Dukavatnet<br />
og Gjetlå, ein god beitestad<br />
i Samnangerfjella, og truleg stad<br />
for overnatting. Vidare for dei<br />
ned til Herfangen og sør gjennom<br />
Vestmannabotnen og over<br />
Bogeskar, framorn Vossaskorane,<br />
Kuliskoltane og Klakken og<br />
ned til Breiliæ, fjellbeitet til<br />
Tveit- og Steinslandgardane.<br />
Derifrå kom dei så over til Fitjavatnet<br />
og fylgde den før nemnde<br />
fjellvegen vidare.<br />
Driftevegen frå Voss kom og-<br />
-så inn på denne vegen. Namn<br />
som Vossaskorane og Vossaskoræ<br />
skulle tyda på at det var<br />
vessene som først brukte denne<br />
farleia, og hardingane har<br />
kome til seinare.<br />
Fjellvegen gjennom Samnanger<br />
ligg fint til og i nokolunde<br />
iamn høgd, og vart nok ikkje<br />
brukt berre til drifteveg. Sumarsdag<br />
var han mykje nytta til<br />
gongeveg, særleg når dei måtte<br />
fara fort. Dei kunne og korta<br />
på lengda med å ta snarvegar.<br />
Frå Høysæter kunne ein såleis<br />
springa ned Høysæterliæ til garden<br />
Fiske i Grønsdalen. Der<br />
måtte dei få båtskvss nokre<br />
t3