16.07.2013 Views

Beretninger om Amternes Økonomiske Tilstand 1906 - 1910, I ... - SSB

Beretninger om Amternes Økonomiske Tilstand 1906 - 1910, I ... - SSB

Beretninger om Amternes Økonomiske Tilstand 1906 - 1910, I ... - SSB

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Akershus amt. 17<br />

overhovle av kjøperne for, at de ikke forstaar at behandle sin frugt bedre ; men<br />

nogen rationel pakning og sortering har ikke fundet sted.<br />

I Sverige har man i det sidste rike frugtaar opnaadd en partipris<br />

svarende til 12 ore pr. stk. for gravensten, efter direktør Linds fra kongelige<br />

eksperimentalffilltet netop utk<strong>om</strong>ne beretning.<br />

Med hensyn til gronsakdyrkningen, saa er den tiltat utover det hele amt,<br />

særlig er der mange av de elever, s<strong>om</strong> har været ved de korte kurser, s<strong>om</strong><br />

amtet avholder paa Ekely, s<strong>om</strong> har tat fat paa saken, ja helt oppe i Hurdalen<br />

og Feiring bar (le begyndt. De anlægger ofte mistbænker, s<strong>om</strong> for var en ukjendt<br />

ting hos almuen, og skaffer sig derved selv og andre planter, baade til kjøkken<br />

og bl<strong>om</strong>sterhaven.<br />

I stor maalestok dyrkes der gronsaker i Asker og Bærum. Ja selv i Eidsvold<br />

er der flere, s<strong>om</strong> driver grønsaker i større maalestok.<br />

Havedyrkning er nu snart en almen sak i amtet, og hjemmets hygge blir<br />

selv for de smaa saameget storre, og jeg tror, det er en vægtig spore til at<br />

hindre emigrationen, at smaafolk faar hyggelige hjem med have. Alt ser ut til,<br />

og der arbeides hurtig mot maalet «n or sk frugt og norske gronsaker<br />

for det norske folk».<br />

Skolehaver er anlagt ved mange skoler i amtet, særlig i Aker, og lærerhaver<br />

blir der ved hver eneste skole, hvor der er jord til at plante. Der utdeles<br />

frugttrær og bærbusker hvert aar til lærerhaverne gjennem amtsskolestyret».<br />

Til supplering av det i amtsagron<strong>om</strong>ens beretning anførte <strong>om</strong> fædriftens<br />

utvikling i femaaret hitsættes følgende oplysninger, væsentlig hentede fra lensmændenes<br />

opgaver eller fra den paa disse byggede officielle statistik.<br />

Melkeutbyttet er steget betydelig. Mens det gjennemsnitlige melkeutbytte<br />

pr. ko i aaret 1905 er beregnet til 1 658 liter, skulde det i <strong>1910</strong> ha utgjort<br />

1 778 liter; for de mere fremskredne gaardbrukere var det gjennemsnitlige melkeutbytte<br />

i 1905: 2 207 og i <strong>1910</strong>: 2 341 liter. For de enkelte fogderier stillet<br />

disse forhold sig saaledes:<br />

Gjennemsnitlig melkeutbytte.<br />

Overhodet<br />

For de mere fremskredne<br />

gaardbrukere<br />

Aker og Follo.<br />

1905.<br />

Liter.<br />

1 947<br />

2 527<br />

<strong>1910</strong>.<br />

Liter.<br />

2 038<br />

2 657<br />

Nedre R<strong>om</strong>erike.<br />

1905. <strong>1910</strong>.<br />

Liter. Liter.<br />

1 544 1 800<br />

2. 082 2 361<br />

Ovre R<strong>om</strong>erike.<br />

1905.<br />

Liter. Liter.<br />

1 522 1 562<br />

2 055 2 084<br />

2<br />

<strong>1910</strong>.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!