1991:2 - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

FRA STIL TIL ALGORITME NOEN REFLEKS JONER OMKRING ET FORSKNrNGSPROS JEKT Britt Kroepelien INNLEDNING Elektronisk bildebehnndling er idag Hitt en stor utfordring til oss som daglig beveger oss i biIdenes verden. Vi aner store perspektiver, men har samtidig følelsen av A kaste oss inn i en fremmedartet, nzrmest utilgjengeIig verden. Dertil kummer at elektronisk bildebehandling i seg selv er et diffust begrep og omfatter alt fra den enkleste form for manipulering, f.eks. retusjering av et foto pA skjermen, til avansert dekomponering og endring av det minste bildeelement (pixel). Mulighetene for manipulasjon er f~rst og fremst betinget av metoden som benyttes ved innlesning av bildet til datamaskinen, aIts3 hvorvidt bildene er lagret etter analoge eller digitale konverieringsprinsipper, dvs. om de cr Ingret som Faktiske bilder ved en analog leknologi som leser og konvcrtcrer videosignder, eller om de lagres digitalt som en maaise av rcne talI. A naioge konverteringsprinsipper For kunsthistorikeren et begge teknologiene interessante. En viktig del av det kunsthistoriske studiet gAr ut på A &re studentene fortrolige med et stort og omfattende bildemateriale, og i den sammenheng er analoge videoplater med bilder og film av største betydning. Siore museer som Louvre, National: Gallery i Washington, Galleri Spada i Romn, for bare b nevne noen, har lagt sine samlinger inn pa vidcoplater. Det finnes ogsb plater om kjente kunstnere som Leonardo. Rubens, Van Gogh rn.fl. PA videoplaten Iigger det lagret bilder, film og tekstinformasjon som rnegct hurtig kan hentes frem p4 dataskjermen fra en videoplatespiIIer. Vcd hjelp av enkel programvare kan opplysningene tas frem og kryss- 100 Hv~~iursns~~ DATA 291 .
kombineres slik at videoplaten kan fungere bade som bildebank og informativt arkiv. Kunsthistorisk institutt ved Universitetet i Bergen har idag et lysbildearkiv på ca. 50.000 bilder, og tar vi i betraktning at en videoplate kan lagre et tilsvarende anta11 bare p& &n side, sier det seg selv nt det ikke skal si mange videoplater til ror A gi studentene tilgang til ct enormt biIdernaterif e. Likeledes er vi opptatt av A presentere billedkunst, skuIptur og arkitektur pa en mest mulig fengslende rnAte. og her synes optisk 1agringsteknoIogi A vare l~fterik. Denne teknologien, som ogsa kalles mullirncdiatcknologi, gjør integrert lagring og presentasjon av tekst. tall, lyd, bilde og film mulig. Den har nok vxrt tilgjengehg i flere h, men den har til dels v~rt kostbar og komplisert A utnytte. Idag er situasjonen endret, og det er skjedd en omfattende stnndardisering som igjen har ført til at teknologien er blitt rimeligere. Den befinner seg n9 innenfor Økonomiske rammer som er realiserbare for akademiske forsknings- og undervisningsinstitusjoner. I begge disse sammenhenger s& forelbbig den analoge teknologien sentralt. men utviklingen skjer så raskt at det ikke er lett 9 forutsi morgendagens teknologiske oppfinnelser. Digitale kon verteringsprinsipper NAr det gjelder vk forskningssituasjon er forholdet derimot et annet. Her kommer f~rst og fremst den digitale metoden i betraktning, for i dette tilfelle skal vi bruke dararnaskinen til !! hjelpe oss til 9 "se" - den skal observere der hvor øynene ellers ikke strekker til, dvs. fungere som et forskningsvcrktØy. Innenfor den naturvitenskapelige verden har denne type bildebehandfing, gjerne kalt bildeprosessering, forlengst etablert seg som ct viktig redskap. Særlig har forskning innen romfart og medisin satset mye pB 8 utnytte teknologien, noe som ikke bare har ført forskningen betydelige skritt fremover, men som ogs8 i stor grad har bidratt til å hØyne kvaliteten pa forskningsresulmtene. Men avansert bildcprosessesing krevet store ressurser. Det er kostbast fordi der &enger stor datrikraft, samtidig som det også fonrtsettcr matematisk kompetanse i utviklingsfasen. Derfor er det ikke tilfeldig at de kunst-og kul rur historiske prosjektene som hittil har vzrt gjennornfgrt, stort sett er blitt ledet av fysikere erler matematikere. og stottet over et generost statsbudsjett. Ved Kunsthistorisk institutt, Universitetet i Bergen, satser vi på A utforske teknologien ved i praksis å anvende den på et konkret kunsthistorisk materiale. Dette h8per vi vil fare til to ting: 1) at vi løser HUM~~SIZSKE DATA 291 101
Page 1 and 2:
JFS EDB-SENTER --- MANISTISK FORSKN
Page 4 and 5:
HUMANISTISKE DATA utgis nw NAVFs ed
Page 6 and 7:
ANMELDELSER Konferanser ...........
Page 8 and 9:
two decades. It was not until the m
Page 10 and 11:
gattieularly easy to rnodel humanid
Page 12 and 13:
At Oxford we are planning to conduc
Page 14 and 15:
also for mcrging wish data produced
Page 16 and 17:
1 O. ACADEMIC ACCEPTABILITY The use
Page 18 and 19:
inneholder det største og mest omf
Page 20 and 21:
nultimediaapp~fkssjoner. Dette kan
Page 22 and 23:
5. Politikk a. Unionsopplosningen b
Page 24 and 25:
kvaIiteten pA ei reprodusert bilde
Page 26 and 27:
KOMITEINNSTILLING OM ET KOMPETANSES
Page 28 and 29:
det eksisterende deaenmliserte og i
Page 30 and 31:
eksisterende institusjoner som arbe
Page 32 and 33:
Modell 3: Dersom museumsorganicasjo
Page 34 and 35:
MULTIIMEDIER PÅ MUSEER, BIBLIOTEKE
Page 36 and 37:
Digidisering af videosignaler farel
Page 38 and 39:
En anden case er Det Kongelige Bibl
Page 40 and 41:
6 og sarnfundsforhold udenfor lande
Page 42 and 43:
medarbejdere fra Riksantikvarembede
Page 44 and 45:
Library of Congress mashingion DC)
Page 46 and 47:
British Museam - Nanual History Mus
Page 48 and 49:
ET HUMANISTISK NETVÆRK Nu skal hum
Page 50 and 51:
desuden arbejde sammen. De skal udv
Page 52 and 53: De nordiske smarbejdsorganisationer
Page 54 and 55: Men denne teknologien stiller oss o
Page 56 and 57: av store dammengder pr. sekund. - E
Page 58 and 59: Nasjonalt nettverk Senteret er som
Page 60 and 61: Nettverket Nettverket skai ivareta
Page 62 and 63: 8. Økonomi Med 3 ansatte vil troli
Page 64 and 65: definert i Skyttes bok med 21 konso
Page 66 and 67: følge fonetikkforelesningene, og o
Page 68 and 69: som plasseres over en tekst, et ord
Page 70 and 71: fonten for knappenavnene gjøres ve
Page 72 and 73: ET KONKORDANS-PROGRAM SOM HJELPEMID
Page 74 and 75: due~jne (I) *vinduer (2) ekorn (l)
Page 76 and 77: &ELMER], ved begynnelsen av hver re
Page 78 and 79: næste midnat Da er Tarantellaen ud
Page 80 and 81: vidunderIigt (4) mndelige udkomme.
Page 82 and 83: om avs1øring og aksepr - at Torval
Page 84 and 85: dcscriptive variarion should be enc
Page 86 and 87: €hat a number of participants wer
Page 88 and 89: A NEW PROGRAM FOR INTERACTZVE COLLA
Page 90 and 91: with the typesetting language Tex,
Page 92 and 93: Other areas with a marked (no pun i
Page 94 and 95: - No linguistic knowledge; very lif
Page 96 and 97: L - czusir 0 W V).r-Dm m aaharn~ 3~
Page 98 and 99: - Online help: Help is plannd bur n
Page 100 and 101: livtngroon. uhern Haathar and d En
Page 104 and 105: et faglig problem, og 2) at ri gjen
Page 106 and 107: Et viktig spørsm81 i vår sammenhe
Page 108 and 109: uten B kunne løsrive seg hell fra
Page 110 and 111: unadvendig å operere med de visuel
Page 112 and 113: olle pd individnivdei enn på konve
Page 114 and 115: Figur 5. Ei analogt bilde (ril vens
Page 116 and 117: som bygger p& andre prinsipper, der
Page 118 and 119: RAPPORTER BRUKARORGANISASJON KRING
Page 120 and 121: gramutvikling og -vedlikehald, slik
Page 122 and 123: NASJONALT SEMINAR OM TEKSTKODING Ø
Page 124 and 125: sinformatikk, Universitetet i Oslo,
Page 126 and 127: Under programposten "MiljØa inform
Page 128 and 129: tilstede i enkelte sesjoner, men ii
Page 130 and 131: PRESENTAS JON AV MULTIMEDIALAB'EN V
Page 132 and 133: for s~k i biblioteket og via nettve
Page 134 and 135: 1401P3ED Fargemonitor. Imaging Tech
Page 136 and 137: TORSDAG 17. OKTOBER 09.00-12.30 REG
Page 138 and 139: NORDISK KONFERANSE OM FOTOGRAFI: FO
Page 140 and 141: 14.30 Kunstnerisk fotografi 15.30 "
Page 142 and 143: Arranggrer: Edb-rniljgene ved Det h
Page 144 and 145: 15.00 - 15.40 Jargcn VilIadsen: Ana
Page 146 and 147: KONFERANSEKALENDER Redaksjonen kan
Page 148 and 149: N-5027 Bergen. TIf: + 47 5 212954/5
Page 150 and 151: Tlf: + 44 0865 273200. Fax: + 44 08
Page 152 and 153:
KONFERANSERAPPORT CURRENT RESE.4RCI
Page 154 and 155:
AvailabiIity. End-user Seasch Perfo
Page 156 and 157:
Denne induktive metoden der elevene
Page 158 and 159:
og kan bearbeide data for en humani
Page 160 and 161:
MULTIMEDIA Vi har [Att inn lo bøke
Page 162 and 163:
som DVI, CD-I, CDTV og Photo CD. SA
Page 164 and 165:
BUME, TREATISE (BOOKS r-iIrj AND EN
Page 166 and 167:
ELECTRONIC DICTIONARY AND LANGUAGE
Page 168 and 169:
2: pay J: perfonn 4: consribute or
Page 170 and 171:
derivational information for 'data'
Page 172 and 173:
- kri= = = I SearchTe~t'": RNQ sla
Page 174 and 175:
NYTT NUMMER AV OLUFF OLUFF er en in
Page 176 and 177:
l Medlemmene informerer ...........
Page 178 and 179:
Evaluaring computer catalogaing sys
Page 180 and 181:
MSS not only in the USSR. bul in Eu
Page 182 and 183:
provide easy, low cost connectivity
Page 184 and 185:
SUMMARIES -... , , NANSEN-PROSJEKTE
Page 186 and 187:
ccnire of competence for the membcr
Page 188 and 189:
ases and decentralized pictum bases
Page 190 and 191:
of three empIoyees, and the committ
Page 192:
ISSN 0800-6792 I DETTE NUMMER: - Om
show all

1991:2 - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?