1991:2 - Universitetet i Bergen

Prosjektartiklene beskriver anvendelser, tiIdels i stor m~lesmkk. av kjcntc
edb-metoder: databaser, konkordans- og srikeprogram, ag multimediateknologi,
herunder hypertekst I tillegg til å beknve anvendelsen, gir disse
artiklene en ganske balansert evaluering av prosjektene og omtaler
studentenes og Iarernes erfaringer og reaksjoner.
To artikler av John M. Slain og David A. Banrz beskriver hypcrtcxtappIikasjoner
for undervisning og forskning i SA ulike fag som poesi
og medisin.
Sirran IIockey el al. beskriver The Oxford Text Searching System, som
gir studentene ved universitetet adgang ril en stor feIles tekstbase. Ulike
lyper søk i denne basen bIir etlerhvert integrert i undervisningen i
mange fag.
Felicity Rash beskriver et selvstudieprogram i rniddeIaIdertysk utvikIct
ved Universi~y of London.
RA. Young beskriver hvordan et programrneringskurs i Prolog er integrert
i logikkundcrvisningen for viderekomne rilosofistudcnter ved Dundee
University.
Der er tilsvarende artikler om undervisning i historie, formingsfag.
arkeologi og musikk.
Det et Apenbart at anvendelsen av edb i humaniora har skapt nye
tekniske muligheter innen forskning og undervisning, og tildels betydelig
bedre arbeidsbetingelser. PA denne bakgrunnen reiser noen av artiklene
de^ prinsipielle sp~rsrnalet om forholdet rnciicim humaniora og edb-anvendelseledb-metoder.
Datamaskinen er ulviklet av clcksroingeniØrcr og
malemalikcrc, og spØrsmåIet er om humanistene kan benytte den som
noe mer cnn et teknisk hjclperniddcl: Vil edb-bruken endre humaniora.
eIler vil humanistene endre datamaskinen, red A pavirke den videre
utviklingen.
I innledningskapitlet giØr Mioll et forsak p4 A avgrense og besknve
"humanities computing" som en fremtidig disiplin med egne paradigmer,
der humanistenes fors~eIsesmodeller og mdter A tolke sitt materiale pfi,
er inkorporert i maskinen. Han peker pa der arbeidet som skjer Tor 11
utvikle dammaskiner som kan arbeide etter ulike Iogikker - "fuzzy "-logikk
for a tolke usihe data, modal logikk og sannsynlighetsberegning* og i
tillegg vzre kunnskapsbaseste, slik at de kan "lese" ulike typer materiale
og foresl% toIkninger. Han mener at vi vi1 kunne få "knowledge bascd
systems [which wiII] begin to model Humaniries work erfectively".
Mialls indireku: konklusjon blir likevel at damaskinen idag kun er el
teknisk hjelpemiddel - som vel kan benytres i arbeidet med A legge
grunnlagei for tolkning av humanistisk materiale, men hvis funksjonsmåter
er fremmede fat humanistenes verdibaserie tolkningsarbeid.
Problemet er selvsagt at maskinen ennA (?) ikke kan "lese" en tekst
eller noe annet materiale. Den kan kjenne igjen eIementcnc rent mekanisk,
HUMANISTISKE DATA 291 155