1991:2 - Universitetet i Bergen

uten B kunne løsrive seg hell fra den innarbeidede taulousiske dobbelt-
folden.
Visuelle likhetstrekk
De visueIle mkkene et adskillig mer kompliserte enn de konfigurale.
Her dreier det seg ikke lenger om enkelttrekk som er addert sammen
til et gjenkjennbart rnØnster, men om en lang rekke trekk som enkel~vis
er uten betydning, men som tilsnmmen danner et spesifikt uttrykk. Dctte
utrykket Iar seg ikke risse ned pA en tegneblokk eIler hente inn i et
gjenkjennelig rnØnster. Bare Øyet kan registrere den særegne uttrykkskvalitet
som her kommer frem og bare gyei kan kjenne den i~en nh
det stØter pa den i er annet verk. Grunnen er at de enkelte elementene
i seg selv er insignifikante og ikke kan summeres opp ril et mønster
- det er helheten som skaper uttrykket, og denne helheten Inr seg ikke
beskrive. NAr vi likevel kan gjenkjenne den. skyIdes det cn spesieI1
kunnskapsforrn som Ludvig Wi ttgenstein kaller fos(rolighetskunnskap;
en kunnsknp som man for det farste ikke knn lese seg til fordi dcn
opparbeides gjennom langvarig perseptuell trening, og som for det andre
er taus, dvs. at den ikke lar seg artikulere eIler verbalisere heft ut.
Bare den som er blitt fortrolig med ulike stilurtrykk, knn registrere og
gjenkjenne de visueIle stiltrekkene, og det gjelder selv om det dreier
seg om de aller fineste og vireste kombinasjoner. Det cr dette som
karakteriserer connaisseuren: han kan lukte seg frem til riktig sted og
lid for et verk, uten helt B kunne begrunne eller argumentere for det.
Forholdet mettom de konflgarale og de visuelle
likhetstrekkene
Et resultat av slike analyser vil bli fglgende: I alle stilanalyser som er
foretatt ander det vi kan kalle et mcr logisk-empiristisk vitenskapsdope,
er de visuelle frekk eliminerr, mens de konfigurale er opphØyet til de
eneste, eksisterende stiltrekk. PA den milten kan analysen utformes som
en rekke kontrollerbare pastander, og vi kan relativt enkeli fastsl8 om
konfigurasjon A Iigner konfigurasjon B.
Dermed kan man uuorme pastander som lar seg verifisere eller
falsifisere - noe som gj~r stiIanalysen mer vitenskapelig forsvarlig.
Dctte fordi en logisk-empiristisk vitenskapsteori krever at man forholder
seg utelukkende til påstandskunnskapene. hvis stiIanalysen skal ha karakter
av vitenskap. Den fortrolighetskunnskap som alene kan registrere
de visuelle stiltrckkene, vil derfor innenfor ct slikt vi tenskapspnrndigme
bli forkastet.
For ytkrligere A vitenskapeliggiØre stilanalysen, har man i likhet med
106 H U M ~ ~ DATA K E 291