1991:2 - Universitetet i Bergen

Et konkordansprogram systematiserer teksten som ordrekker. Det finner
alle forekomster av de ard, uttrykk eller grammatiske konstruksjoner
som brukeren definerer. Dct kan dermed benyttes til dike typer syste-
matisering av teksten, som tematisk undersØkclser, stilstudier. far A
finne rim eller alliterasjon, osv.
På der aller enkIeste nivA av tekstanalyse kan et konkordanspiogram
benyttes for 3 s6ke - og finne - alle forekomster av sentrale ord eller
ordsammensti1Iinger i teksten. Vi har vel alle vAre metoder for A finne
frem til de viktige tekstpassasjene - fra A huske hvor de hfinnei seg
i teksten, via notater i margen og esel~rer til notatblokk ved siden
undcr lesingen. Disse rnetodcne er rimelig gode, men de fleste som har
skrevet en forelesning eller en artikkel har nok likeve1 opplevd 4 bruke
verdifull tid p9 8 lete etter bestemte tekststeder. og kanskje ikke alltid
med hell. Når man arbeider mcd et storr tekstmateriale, vil en elektronisk
tekst og er søkeprogram være en god støtie i arbeidet. Og nAr lekst-
materialet blir ston nok, vil det vare utenkelig A bearbeide det uten
datamaskinc11 sMtte.
Bmkercn kan ogsa bestemme hvor stor del av ordets eller uttrykkets
kontekst som skal us med i den videre analysen, og det es denne
funksjonen jeg vil konsentrere meg om i det fØIgende. tittemturforskerens
interesse gjelder ordene som meningsbzrende elementer og ordenes bruk
og betydning, i kontekst.
Jeg vil her se p3 hvilke konkkster et slikt program kan bygge opp.
med noen eksempler fra ibsens Et dukkehjem. Ibscn benytter sjelden
spesifikke ord eIIcr uttrykk for 4 beskrive følelser eller relasjoner mellam
personene han skaper. Hans mesterlige utirykksevne Iigger farst og
fremst i at han bygger opp konteksier som fortetter og presiserer
meningsinnholder i dagligdagse ard og utbykk.
Kan sa et edb-program fange opp noe av denne vcvcn av sprAkIig
spenning rncllorn personene i skuespilIet? La oss sc p% mulighetene Fot
A systematisere elcmenler i teksten. Ibsen lar personene i Er dukkehjem
bruke en rekke dyremetaforer: TorvaId kal lcr Nora sin l~rkefugl, men
ogsA due og ekorn.
La oss se p3 alle forekomster av slike dyrernetriforer i skuespillet.
Ved hjelp av progrmrne& "Rule"-funksjon. kan man foreta et slikk sak.
Regelen i dctte tilSeIlet er:
.*hgI.* , .*ekorn.* , .*due.* , .*Iærke.*
I TACT betyr "." ethvcrt tegn, og "*" betyr i hvilket som helst antall.
Delte sflket gir følgende lis~e:
due (1)
*duer (3)
HUMANISTISKE DATA 2:91