1991:2 - Universitetet i Bergen

Men denne teknologien stiller oss overfor nye utfordringer av estetisk.
vilenskapeIig og sosial karakter.
- Komposisjon: Komponistens arbeidssituasjon har bliu drastisk
forandret i de siste tretti dr som følge av den teknologiske
utviklingen. Dette har ogsA rnediØrt en stcrk utvikling av det
kunnsknpsfeltct som komponister rna besitte.
- Forskning: Parallelt med tradisjonell musilrkvitenskapelig forsk-
ning har det i samme periode blitt utviklet nye forskningsgrener
innenfor musikkfelt preget av en naturvi tenskapelig interesse for
musikk og av psykoakustisk forskning.
- Pedagogikk: Vi mA innramme at verken skoleverket eller de
instilusjonene som utdanner lærere helt har klart A henge med i
denne utvikIingen. Det er for stor innebygget treghet I den etabIerte
pedagogikken. De posilive sidene ved denne utviklingen blir ikke
utnyitet i skoleverket. Ungdommen pi sin side griper entusiastisk
disse nye mulighetene. Mange ser ut til 4 ha et naturlig og
ubesvaret forhold ti1 denne nye teknologien - de komponerer og
arrangerer sin musikk med utgangspunkt i disse hjelpemidlene. I
bade rockemiljØet og andre miljoer synes der nA 5 vokse fram
nye kraftige musikkulturer fm denne grasrota.
- Kommunikasjan: Den nye teknoIagjcn gjbr det mulig A ha tilgang
Li1 samme kunnskapsfelt fra hvor som helst i Iandct. Den muliggjør
ogsa en typc kommunikasjon som nrer sagt er ideell for et land
med store avstander og lav befolkningstetthet.
Denne nye teknologien bringer oss et potensiale som rna utnytles pil
best mulig rnCltc. men den skiller oss samtidig overfor nye store utfor-
dringer.
Det er viktig raskt A komme i forkant av denne rivende utviklingen,
kunne vite nok om den til at vi kan ta et standpunkt til hvordan den
vi1 virke inn p& vAt musikksamfunn, - og motsatt - hvordan rnusikk-
samfunnet vil reagere på den, - og pArirkc utviklingen. Detle har ogsil
mye med kulturplanbgging og kuImrpoIitikk 2 gjØre. Det gjelder å f9
tait vare pil var nasjonale egenart innen ct kulturelt felt som kanskje
mer enn noe annet er styrt av kommersielle krefter utenfor vart eget
land. Området er dominert av japanske produsenter ar Icknisk utstyr
og amerikanske programmer. Der er disse kreftene som bestemmer det
meste av den tekniske (og dermed indirekte den estetiske og sosiale)
ulvi kIingen innen musikkfeltet over nesten hele verden.
Som et lite land bØr vi forhindre at de med kun teknisk bakgrunn,
konsiruktgrer av datautstyr og programmerere, ut fra sitt utgangspunkt,
sin kulturelle bakgrunn og forsdelse (eltcr mangel pA sadan) gjennom
sine ferdige produkter fdr lov til - direkte eiler indirekte - 9 dominere
52 HUM~STISKE DATA 291