1991:2 - Universitetet i Bergen

olle pd individnivdei enn på konvensjonsnivder.
Delte henger sammen med at mens de individuelIe signaturvekkene
går tilbake pA det vi ovenfor kalte hendelser, har de konvensjoneltberingtde
signaturtrekkene sitt opphav i bevisst utarbeidede former som
etrcrhverl b1e konvensjonaIisert og innarbeidet som rutine. Dette rna
naturligvis undersØkcs ved hjelp ar de analysene vi allerede har foretatt
ovenfor, men det vilIe vzre underlig om det ikke fantes en forskjell
pil derte punktet. I tilfelle har dette en rekke viktige konsekvenser for
bruken av dataleknologi p4 gruppe-nivået.
Derfor f~lger det av seg selv at det neste problem som rna undersØkes
cr de to iorskjelIige signaturtrekks forhold ni[ datateknologien.
Del kunsth hloriske undersØkelsesmateriaIeL
Som anaIysernateriale har vi valgt sentralitalienske rresker og miniatyrer
i perioden 1100 - 1300. Fm dette meget omfattende materialet skal vi
velge noen fA eksempler som alle har &n ting felles, nemlig en bestemt
skjematisering av foldelØpene. Det er nettopp slike skjematiseringer,
dvs. de former som oppstAr når foldene draperos ti1 et bestemt manslei,
som blir brukt i stilforskningen som et middeI til datering og attribuering.
Se figur 2 og 3.
Fremgangsmalen vi tenker oss er fglgende: 1) brst A analysere og
isolere der enkeIte rnanster, dernest 2) definere rnbnsterets form (det
leksiografiske nivA), for deretter 3) A beskrive fomons plassering (det
syntaktiske niv8) og til slutt 4) transportere disse opplysningene ti1 en
bildefrnønstergjenkjenningsdatabase for sortering og krysspeiling.
DEN I3ATATEKNISKE SIDEN AV PROSJEKTET
Som nevnt innledningsvis er bildeprosessering forlengst tatt i bruk pA
flere omrader med den fpifge at det allerede er utviklet forskjellig
programvare til disse formAl. Ved IBM Bergen ScienriJc Centre (BSC)
har en gruppe forskere utviklet el system for automatisk lesning av
kart, et mønsterglenkjenningspc~gram~ som gjenfinnes i kartet beslemte
former og rnØnstre. Derte ligger nar opp til våre kravspesifikasjoner
og Kunsthistorisk institutt har av den gmnn inngAtt et samarbeide med
BSC am A tiIrettelegge progrmrutiner for vht materiale, og dernest
bidra til A utvikle et komplett kunslhistorisk system.
FØr BSCs system kan kjares pA det kunsthistoriske materidet, mi
vhe bilder fØrst omformes til en sormvitt strektegning (fig. 4). Og
det krever omfattende bearbeidelse hvis vi ikke skal miste viktig
informasjon i bildet. St~rstedelan av vårt rnnteriale er opprinnelig i
farger. og det har vist seg i praksis at nk man konverterer et poly-
110 RLMANKITSKE DATA 2:91