1991:2 - Universitetet i Bergen

og kan bearbeide data for en humanist, men ikke som en humanist.
Bruk av edb i humanvitenskapene hai etterhvert fØrt til endringer i
humrnistenes arbeidsmetoder. Den mest iØyneiallende forandringen s9
langt er kanskje bruken av tekstbehandIing - at det er blitt enkIere 9
produsere og publisere aitikler og bØker.
En annen endring er utviklingen av edb-baserte Iæremidler for selv-
studium eller ai1 støtra for tradisjonel1 undervisning. En tredje Iigger i
oppbyggingen av elektroniske nettverk og databaser og bruk av kvan-
titative metoder for systematisering og bearbeiding av data - i stadig
starre mengder. Alt dette er i ferd med A gjØre sitt inntog i humaniora,
men ingen av disse metodene eller anvendelsene er seregne for huma-
niora. Et mulig fjerde trinn kan bIi utviklingen av nye maskin- og
programvarer i en ny vi tenskapsgren, "humanities computing", slik Miall
antyder. Men det ligger enn5 et stykke inn i fremtiden.
Noen mer fundamentale endringer er kanskje likevel kommet i kjøl-
vannet av edb-basene metoder i humaniora. I en artikkel kalt Videodiscs
ond rlre Poliiics of Knowiedge viser Roger Martlew hvordan en Apnere
tilgang til materialet, i detre tilfelle arkeologisk billedmateriale, gir
studentene større frihet til 2 prpive egne hypoteser mot grunnlagsmaterialet
og reduserer foreleserens mulighet til A styre tolkningene. Martlew
omtaler denne teknologiens inntog i engelske skoletradisjoner, men vi
ser det sammc skje i andre undervisningsrniljØ. Bruken av edb-baserte
hjelpemidler i undervisningen fører ofte til at larcrens roIle forandres
i retning av A tilrettelegge materiale og skape situnsjonet for laring,
og bort fra det A forelese. Derte har falt sammen i tid med mdre
demokratiske. dcscncraliserende tendenser i skoleverket, men noe av
denne tendensen skyldes kanskje heIt enkelt teknologien, slik Martlew
hevder.
Denne boken, pa samme mase som konferansen den springer ut fra,
hadde til hensikt A vurdere forhoider mellom edb-anvendelser og hu-
maniora. Den gir ingen entydige svar pA hva som er mSIet for edb-
anvendelser i humaniora, eller om humaniora er moden for en redefi-
nering. Et slikt arbeid vilIe kanskje kreve en annen form enn en
artikkelsamling. men boken reiser i aIlc fall mange interessante spbrsmhl,
som hurnnnvitenskapene vil matte ta stilling til i hene som kommer.
HUMANISTISKE DATA 291