1991:2 - Universitetet i Bergen

som bygger p& andre prinsipper, deriblant MS, som med utgangspunkt
i de innleste RGB-verdiene, avleser og beregner fargens innensiret
(intensity), fargene (hue) og fargenes meining (saturarion) i hvert kvadrat.
MAlet er, som nevnt, ¢n sort/hvit svektegning i likhet med fig. 4,
hvor linjer og rnØnsm k r klart og tydelig frem. For 5 oppni dette
rna biIder bearbeides på flere mfiter.
F~SL rna det filfreres, dernest mA det inndeles, segmenteres, i meningsfulle
omrfidcr, tilsvarende formen p4 mbnsteret.
I begge disse tilfelle vil vi i prosjektei forsØke A tilpasse ailcredt
eksisterende rnctodcr,
Filtrering - forbedrhg
Filtrering er en fellesbetegnelse far ulike metoder som på den ene siden
aksentuerer bestemte egenskaper ved bildet, ag på den andre siden
fjcrner uregelmessigheter og forstyrrelser i form av "stØy" som gjerne
oppstk undcr digitaliscringsprosessen. Det et ikke mulig B g3 i detaIj
her, men det kan nevnes at bare en meget enkel fillreringsrutine som
f.cks. helt Ijerner en av fargene @lh/rØd/grØnn) i bildet, farer til en
dramatisk endring av selve bildet,
En forbedringsmetode, som ogsa bør nevnes, fordi den har vist seg
interessant i vAr sammenheng, er en s hlt fargeutjevningsmetodc, som
gbr ut p4 A "strekke" fargen, dvs. A utvide fargcspektercl i biIdet. Hvis
f.eks. fargespekteret i et bildet viser verdier som Iigger mcliorn 50 og
100, kan disse "strekkes" til istedet A omfatte 256 verdier. Programmet
setrer verdien 50 til O, og verdien 100 til 255. På denne m&t¢n blir
fargene jevnere fordelt og lagt mer nyansert, med den fØlge ar linjene
ofte trer klarere frem.
Segmentering
Ved segmentering ("klassihering") blir bildet delt inn i ornrAder, i
sAkalte klasser. Ogd her er det utviklet ulike metoder basert pil for-
skjellige prinsipper, men Forebbig er de fleste utviklet for gåtonebilder.
Vi har impIementert noen, b1.a. viser fig.7 og 8, to ikke hels veIlykkedc
forsak. Des har vist seg A være et problem I gi en matematisk definisjon
pA en "kant". Når det gjelder et fargebilde har dette sammenheng med
at linjene ofte er usammenhengende som en fØlge av de divergerende
fqeverdiene i linjestrukturen som jeg hat nevnt tidligere. Men problemet
gjelder ogsd for grhonebilder, for hvis vi sier at en kant er en forandring
i grAtonenivAet, vil vi likevel E& uekte kanter pa grunn av stØy i biIdet.
En annen mulighet vi1 være A ta utgangspunkt i den enkelte pixel
og definere kantene utfra denne. Da vil en kant være sammensatt av
114 HUMAMWEKE DATA 241