1991:2 - Universitetet i Bergen

unadvendig å operere med de visuelle i tillegg. Ikke minst fordi de
visuelle trekkene er meget vanskelige S hanskes med.
To viktig artikler og b~ker tar imidlertid opp detie problemet og
reiser berettiget tvi1 om det faktisk lar seg gjØre A etablere en gyldig
stil-likhet bme p8 basis av de konfigurde trekkene. Del gjelder Wolheims
artikkel om MorelIi (On Art and the Mind. Essays and Lectures, Lond.
1973. s. 188f.) og Turner og Dodwells bok (Reichenau reconsidered,
Warburg Hist. Surv. 11, Lond. 1965) I følge disse forfatterne er det
egcnllig de visuelle trekkene som styrer sammenligningsprosessen. Det
er primært p8 bakgrunn av disse trekkene at gyldige sIutninger foretas.
Morelli hadde trenet opp sine Øyne dl A bIi usedvanlig treffsikre med
hensyn til attribusjon og datering av 1400-talIets fiorentinske kunst.
Derfor har han sil ofte rett i sine slutninger. Men meloden hans, som
helt og holdent bygger pil de konfigurde vekkene, er i følge Wollheims
mening ikke logisk holdbar. Haddc MorelIi ensidig holdt seg ti1 sin
egen vitenskapelige metode, ville ikke hans attribusjoner vært d stole
pa. Hans mange treffsikre resultatet fremkommer ikke pA grunn av
metoden. men p9 mss av den.
Turner og Dodwcll viser derimot hvordan etableringen av et omfattende
scriprorium i Reichennu-klosteret, basert utelukkende pa stiIsnrnrnenIig-
ninger, iØrte inn p9 et feibpor fordi man ensidig brukte de "vitenska-
pelige" konfigurale trekkene. og lukket Øynene for de visueIle forskjellene
som faktisk eksisterte rnel1orn de verk som blc sammenlignet. Konfiguralt
sett fant man imidIertid store overensstemmelser, selv om blikket ikke
kunne bekrefte likhetene.
Kort sagt - Turner, Dodwell og Wolheim hevder at altior mange
forskere er blitt ledet pa gale veier ved at d¢ blindt har stolt pA at de
"vi tcnskapelige" konfigurale trekkene var de viktigste.
Det som m& klargieres far vi g& over ti1 den da~ateknologiske
behandling, er hvilken status de visucIle og konfigurafe trekkene har i
de enkelic stilanalysene. Fire muligheter Spner seg:
a) at de konfigurale stiltrekkene er de avgiflrende,
b) at det i virkeligheten er de visuelle trekkene som styrer analysene,
c) at det veksler - enkelte ganger er de konfigurale tilstrekkelig, mens
andre ganger m9 de visuelle tas med og et sogar overordnet, og
d) at det er samspilfet mellom de visuelle og de konfigurale som er
viktige.
I tillegg kommer et femte spØrsmå1 inn, nemlig om forhoIdet mellom
de konfigurale og visuelle trekkene er det samme pil de individuelle
og de konvensjoneIt-betingede signaturtrekks to nivaer. PA det siste
spørsmfil er det mulig A komne med et tentativt svar, nemlig at Forholdet
kanskje ikke er helt symmetrisk - at de visuelle trekk spiller sfQrre
108 F~UMAMSTISKE DATA 291