1991:2 - Universitetet i Bergen

mange malere. SpØrsrnaEet er da - kan de stiltrekk som ligger til grunn
for rutinen og som finnes igjen i verk fra flere forskjellige hender.
ogsa gis betegnelsen signaturhekk? Det er ihvedall helt sikkert ah det
ikke kan dreie seg om signaturtrekk i samme forstand som de individuelle,
fordi de ikkc rØper noen personIighet. Likefullt kan man si at ailtrekkcne
er rcsultar av automatiserte, rutinerte og derfor i en viss forstand
ikke-bevisste handlinger. Og sIik sett har do visse farniIielikhcter med
de individuclIc signalurtrekk uten p& noen milte A vare identiske mcd
dem.
ForskjeIIen er fmst og fremst at disse trekkene opprinnelig var
produkter av intensjonale handlinger - av originalt skapende prosesser.
Av en eller annen grunn ble nettopp disse trekkene sosiaIL akseptert
og fikk verdi som foremkne utrrykksformer. Slik fikk de slntus som
pxadigmer og fØrst da det skjedde, kunne dc bli til rutinerte handlinger
i et oppl~ringsprogram. Utgangspunktet og opprinnelsen for de indivi-
duelt betingede signaturtrekk og de stilwekk vi nå snakker om, et derfor
helt forskjellige, men don status de siste har nh de f~rst er blitt
kanvensjonaIiserle. er ikkc sserlig rorskjelIige fra de individuelle signa-
turtrekk. Vi kan derfor kalle dem konvensjon el^ bestemte signarurtrekk,
altsa signaturtrekk som viser tilbake til en rutinemessig og automatisert
handlcmilk. som ble innøvet p9 er verksted og reflekterer en lokalitetc
eller gruppes spesifikke, men utematiserte verdier. Dette innebærer at
det CF trckk som:
a) gAr igjen i en rekke verk, og
b) hele riden vil kunne varieres og modifiseres, men ikke oppgis SA
Icnge gruppens verdier og smak er den samme.
I middelalderen var det ganske vanlig at flere verksteder hadde relativt
sett like stilidiomer. og nL det var tilfelIc, var stilkonvensjonene spredt
over stare amrader. PA denne maten kunne en lokalitetsstil bli til en
omrAdcsli1. Og varte den over lengre tid, kunne den utvikle sog tit en
pcriodes til. I slike ilf feller vil endringer, modifikasjoner og variasjoner
vare noe forskjellige innenfor dct området disse verkstedene dekket.
En ny mester i et verksted kunne forandre stiIkonvensjonene og føre
til at visse innabcidede frcmsti11 ingsmbter ble oppgitt og n yc introdusert.
Mcn det var likevel sjelden tale om bmdd, ettersom de innarbeidede
uekkene ikke rar sa Eetie A komme fra, noe som skyldtes at de var
innarbeidede og satt i Øyne og fingre. Derfor gjorde de seg i en
overgangsperiode nesten alltid gjeldende under og ved siden av de nye.
Slik oppsto blandings- og overgangsformer. noe middelalderens kunsthistorie
kan vise mange eksempler pa, f-eks. pA Veslportalen i Chames,
Hcr kan man i en del av figurene se hvordan billedhuggere fra Toii-
Iouse-distriktet Eors~kte A lage draperier i en bugundisk multilineraisme,
HUMANISTISKE DATA 291 l05