1991:2 - Universitetet i Bergen

Et viktig spørsm81 i vår sammenheng vil være hvorvidt slike trekk
kan tjene som hjeIpemidde1 for datering og aitnbusjon. Er disse kon-
figurasjonene E.eks. signaturtrekk som peker tiIbake p% en persan? Med
signaturtrekk menet vi da de trekk i ct bilde eller en skulptur som
peker mol en kunstner uten hnns vilende og vilje, I sAlaIP må de
betraktes som resuItater av hendelser og ikke som bevisste, intensjonale
handIinger. Dette setter visse grenser for hvilke trekk som kan kalles
signaturlrekk - for hvis kunstneren seIv er oppmerksom p5 dem, vil
de falle utenfor denne kategorien.
Vi mA derfor konkludere med at signalurtrckkene er knytret Li1 den
individuelle stil, og forursetter en skapende prosess hvor handlinger og
hendelser. bevisste eIIer ubevisste faktorer, inngår, PA den mStcn er
trekkene subjektrivhengige.
Et spØrsm91 bIir dermed presserende i vår sammenheng: hvorvidt
begrepet signaturtrekk m% reserveres for den individuelle stil, og derfor
ikke kan brukes om f.eks. lokal- eller periodestiler. PA bakgrunn av
den definisjonen vi anvendte ovenfor, synes det som om det ikke kan
anvendes p4 gmppenivg. Og da mb vi isledenfor stille spørsrnAlez -
finnes det agsb pA gruppenivil (Iokal- og periodeniv9) trekk som viser
en slags familielikhet med signaturtrekkene?
Ser vi p9 oppleringen av malere og bilIedhuggere Tar 1700, dvs. før
Kunstinstitusjonen ble elablert og før Kunstakadcrnicne bIe vanlige rundt
ca. 1750, var det karakteristisk at den foregikk pil verkstedet som en
praktisk innbveIse av rutiner. Man larte A rive farger gjennom 9 vzre
med A rive farger, dvs. at det ikke ble plass til den distanse til
handlingen som en teoretisk refleksjon forutsetter. Man lærte vcd å
handIe. Dette gjaldt ikke bare for dcn milten man rev Farger og preparerte
lerreter pa, men ogsd p4 det maletekniske omrilde. Man ble sosialisert
inn i en bestemt praksis - inn i en spesiell mite 9 arbeide pa. HeIe
innl~ringsprosessen gikk ut pa B innØve og oppØvc bestemte mfiter 9
male p9 inntil de litt elter lit1 salt i hbnden, og ble til rutiner. Poenget
er at en slik opplrering - og det gjelder mye av opplæringen også i
dag - førte til at man kunne handle hurtig og sikkert selv om oppgaven
var vanskefig og intrikat, s9. lenge den holdt seg innenfor det omrAde
man behersket. Rutinen gir dcn fordel at man kan handle mer eller
mindre automatisk, alts8 uren A tenke over hva man &r.
Rutinen &r maleren profesjonell - og med den som trygg basis kan
han g?I videre og erobre nytt terreng ved 8 modifisere, variere og
transformere de innarbeidede rutinene, om oppdrnget skulle kreve det.
Likevel lå rutinen hele tiden bak eller under som et subsaat han ikke
behøvde A reflektere over fordi det var gmnnIaget for alt annet.
Denne rutinen som var innavet i verkstedene, var ikke individuelt
betinget - den var en frukt av en sosial praksis som var feIles for
104 HUMANISITSKE DATA 291