1991:2 - Universitetet i Bergen

punkt har man en kst hvor dcr finnes noder. En node er et punkt i
cn tekst som fører over til cn ny tekst. Noden mil markeres slik at
studenten forstar at det her er en kobling (link) orer til en ny tekst.
En node kan f.eks. vaere en dcI av en fortl~pende tekst, eller den kan
vEre friitstaendc. På Fig. 2 har jeg benyttcr meg av to forskjellige
typer noder: Midt I dcn fortløpende tcksren har jeg laget en ramme
rundr ordene dpen og lukket ssavelse. Ved A klikke p3 denne nodcn
f~res studenten over ril en skjerm med derinisjon av Apne og takkete
snveIset. Samme type node finncr vi ogs8 nederst pa skjermen ved
1 e t og t o I. Min mfile 4 markere denne rype node har vart meger
eksplisitt. nemlig med en ramme rundl (og noen ganger med uthevet
skrift i tilIegg). Andrc vclgcr A bare bruke uthevet skrift eller store
bokstaver. En mate kan ogsa vare 9 markere noden med et spesiallegn
som * eller # plassert rett foran oglcllcr bak.
0verst p4 Fig. 2 sees ekscmplcr p3 en frillstbcndc node, nemlig
knappen med kobling over il fremmedord. Dcn forklaringen som da
dukker opp vil anga de samme Iydcr, ~cmlig Bpcn c-lyd og Apen LI-lyd
brukt i hcrnmcdord. Dcssulen kan de lo piIenc til forrige og ti1 nesle
regel (Righr arrow og Lefr aorrow), samt TILB AKE-knappcn tilbake iil
øvclsen, ogs8 oppfatles som rriltstacnde nadcr.
Alle de 34 skjcrmbiIdcnc inneholder noder av en eller annen art.
Dette har jeg implemenrert som en ekstra hjeIp ror studcntcn. Hvis han
ikke husker en definisjon eIlcr vi1 ha forklaring pil noe som lorekommer
i en tckst, vil han elter et raskt musekIikk kunne studere relevant
tilleggsinformasjon. Ncttopp denne muligheren li1 å kunne "sla opp" i
en forklaring clIer definisjon, er en av de urniddelbatr iorstAclige
gcvinstcr ved en hypcrtckst, noe jeg mener utcn mi1 vil bidra vesentlig
til laringsclfckten.
GRENSESNITT
Maten skjermbildcl presenterer seg for brukcrcn, deri inkludert anlall
knapper med ralgaltcrnativcr og Icltcr med tekst, cr av stØrsle viktighet.
VArc studenler brukcr 6 Maciniosh PlusfSE maskiner som HFs edb-sek-
sjon velvilligst har stilt til disposisjon for oss. Alle disse maskinene
har den vanlige lille Macintosh-skjermen. Et fØrste hensyn har da vari
9 ikke fylle skjermen med Tor meget Eckst ctlcr for mange knapper,
men samtidig skal skrifist~rrclscn vrcre slik al man ikke rna anstrenge
seg fot 4 lese det som smr skrevel p9 skjermen. (Fig. 2 gir ikke et
hcIt realislisk bilde av skjermen p4 grunn av manglende samsvar mcIlorn
fonter i datamaskinen og skriveren.)
Nk jeg ovenfor har snakket om knapper, er de i HypcrCard-programmer
av forskjellige typer. Dcr cr mulig 9 ha cn iullstendig usynlig knapp