1991:2 - Universitetet i Bergen

et faglig problem, og 2) at ri gjennom erfaring utdyper v2lr forstaelse
for hvorledes teknologien virker. slik at vi senere kan ta fatt på andre
faglige oppgaver ved hjelp av ny teknologi.
I vårt arbeid har vi valgt A unders~ke sri1 og stilbegrepers betydning
for den kunsthistoriske forskningspraksis, og som analysemateriafe vil
vi konsentrere oppmerksomheten om en avgrenset periode i middelal-
deren. Grunnen til at vi nettopp valgte 4 angripe et stilistisk problem,
er fØrst og fremst ar stilforskningen generelt sth sentralt både for
kunsthistorien som vitenskap og i den kunsthistoriske forskningspraksis.
DEN KUNSTHISTORISKE DELEN AV PROSJEKTET
Kunsth bto risk forskningspraksis
Stare deler av middelalderens kunst et anonym, dvs. at ri ikke vet
hvor og når den er laget, og hvem den bIe skapt av. NAr vi i ettertid
skal forsØke A datere et slikt materide, er det vanlig 9 samrnenIigne
det med verk som er sikkert datert for a se om det finnes stilistiske
likheistrekk. Sammenlignende ailanalyser kan ofre vEre den eneste
nøkkelen vi har til datering.
En slik stilanalyse vil vmligvis vektlegge fØlgende aspekter ved
kunstverket: 1) formelementer eller -motiver, 2) formrelasjoner og 3)
de relasjoner mellom formene og fagene som man ofte kaIIer bildets
"uttrykk"'.
Material-, teknikk- og motivbruk kan ogsd vere karakteristiske mkk
ved enkelte verk, men de er vanligvis ikke SA viktige som de formelle
og kvalliative,
Ut fra dette kan vi si at vi snakker om stil i de tilfellene hvor vi
kan forfølge en bestemt form, et bestemt element, en cmegen kvalitet
eller et knrakteristisk uttrykk gjennom flere verk av en enkelt kunstner
e1Ier en gruppe kunstnere. Ved A observere en viss form for regelmessighet
i slike trekk aver en viss tid, lar det seg giflre 4 finne frem til stilistiske
likhetstrekk som vi SA legger til grunn n& vi f~retar sammenIigninger
mellom datert og ikke-daten materiale fra samme periode.
Som nevnt ovenfor, omfatter en stilbeskrivelse tre forhold: de sent
formde (konfigurale) srilirekk - relasjonene dem imellom - og "altrykker",
det visuelt kvalitative (de visuelle stiltrekk). Med tanke pA %
utnytte datamaskinens kapasitet i forbindelse med stilanalysen, er det
nddvendig A stille spØrsm81 om det er en forutsetning at alle 3 aspektene
rna vare representert for at vi skal oppn8 et paitelig stilbildc, eller
om det er tilsuekkelig med bare I og 2. Dette er gjenstand for bred
diskusjon blant forskerne.
For A f% frem hva denne diskusjonen gjeIder, og den er sentral i
102 HUMMSKE DATA 291
-