Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

Betydningen av alder og ungdomstid
Ungdom i tidlige tenår er i en identitetsformende fase, hevder Erikson, og
mange arbeider med spørsmål knyttet til hvem de er. For ungdom i
puberteten eller i første halvdel av tenårene kan denne prosessen bli
vanskeliggjort dersom følelser av tiltrekning til samme kjønn og funderinger
rundt egen seksuelle identitet kommer i tillegg til andre spørsmål. Å oppleve
stigmatisering, brudd med heteronormative forventninger og å tilhøre en
undertrykt minoritet kan innebære at det som var viktig i ungdomstiden i
følge Erik Erikson – å finne en subjektiv følelse av kontinuitet i sitt liv og «a
feeling of being at home in one’s body, a sense of ’knowing where one is
going’ and an inner assuredness of anticipated recognition from those who
count» (Erikson 1968/1992) – blir vanskeligere enn det er for de fleste unge.
En forståelse av ungdomstiden som en fase der ungdom er kognitivt
umodne, spesielt selv-bevisste og egosentriske (Elkind 1981), narsissistiske
(Ziehe 1982) og mangler livserfaring, peker også i retning av en mulig økt
generell sårbarhet i denne perioden. Å etablere en positiv identitet i
ungdomstiden kan være vanskelig nok. Å etablere en identitet knyttet til
stigmatiserte handlinger eller identitetskategorier vanskeliggjør prosessen.
Artikkel III viste at det særlig var blant homofil og lesbisk ungdom som
hadde snakket med noen om sin seksuelle orientering før de fylte 15 år, at
det var en overhyppighet av selvmordsforsøk. At ung alder ved identifisering
eller «coming out» er av betydning for selv-identifiserte homofile,
lesbiske og bifiles mentale helse, ser ut til å være et konsistent funn både i
tilsvarende ikke-representative studier (Hershberger et al. 1997; Remafedi et
al. 1991) og representative studier (Remafedi et al. 1998; Russell 2003).
Sammenfall mellom pubertet som identitetsformende fase og den vanskelige
mentale oppgaven det kan være å bli fortrolig med de følelsene og reaksjonene
man har, kan være en forklaring på funnet.
Erikson og senere forskere har pekt på at identitetsforming i puberteten
og tidlige tenår i sterk grad er preget av et behov for å være akseptert av
venner, å være lik sine venner, men samtidig være individuell. Ungdom
beskrives også ofte ved en hang til kategorisk tenkning om riktig og galt,
hva som er akseptert og ikke akseptert, hva som er «kult» og ikke. I
prosessen med å «finne seg selv» møblerer de det kulturelle landskapet rundt
seg med hva de «er» og hva de ikke «er». I en heteronormativ kontekst som
det norske samfunnet de er sosialisert inn i, vil homoseksualitet for mange i
utgangspunktet være definert som hva man ikke er og heller ikke vil være.
Bruddet med hva som er normativt kan derfor oppleves i enda sterkere grad
som vanskelig i tidlige tenår enn det gjør i ung voksen alder.
– Homo? – 99