Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

og endringer i personlig identitet vil ytre seg i individets «presentation of
selv».
På alle disse tre nivåene er vår identitet sosialt skapt, fremholder
Erikson og Coté & Levine. «Identitet er […] aldrig noget «etableret», aldrig
noget, man «kommer i besittelse af» i form af en slags personlighedens
rustning, aldrig noget statisk og uforanderlig», skriver Erikson (Erikson
1968/1992, s.22). Denne tredelingen bidrar til en forståelse av individ og
identitet som kombinerer en sosialkonstruktivistisk forståelse av identitet
som sosialt skapt og foranderlig, med en forståelse av identitet som i
kontinuitet. Dette tvisynet mener jeg er viktig å holde fast som et rammeverk
for å kunne gripe seksuelle identiteters status som noe som både er kroppslig,
dypsosialisert, foranderlig og sosialt strukturert på samme tid. Homoseksuelle
erfaringer, homofil/lesbisk tiltrekning og homofil/lesbisk/bifil som
identitetskategori kan sees som elementer som kan relateres til disse tre ulike
nivåene, som jeg vil komme inn på senere i kapittelet.
Tredelingen mellom egoidentitet, personlig identitet og sosial identitet
tydeliggjør hvordan både «agency» – individets vilje til handling – og
sosiale strukturer, erfaringer, interaksjon og kultur – forstått som felles
symbolske former som kan benyttes til å uttrykke mening – spiller en rolle
for danningen av identiteter. For mitt formål understreker denne tankegangen
at sosiale identiteter ikke bare eksisterer på et subjektivt nivå, men
også på et «objektivt» nivå. Sosiale identiteter – som sosiale konstruksjoner
– kan utgjøre høyere-ordens realiteter som er ikke-redusible til individuelle
konstruksjoner fordi de antar en «eksistens» på egen hånd gjennom en
objektiveringsprosess, skriver Coté og Levine, med referanse til Berger og
Luckmanns The Social Construction of Reality (Berger & Luckmann 1966).
«They are nominalist in the sense that they are derived from and negotiated
within social constructions, but can have very real consequences for human
welfare and survival. […] As such, social constructions cannot simply be
dismissed as «names», as if willing them away would easily create new
realities», hevder Coté og Levine (2002, s. 37). I denne forstand utgjør
objektiverte identiteter en del av de kulturelle ressursene som individer
omgis av, og som er de «verktøy» eller «byggeklosser» som deres individuelle
identitet(er) formes av.
I Coté og Levins modell beskrives dette som forholdsvis uproblematisk,
både ved at individet tilsynelatende kan velge fritt og ved at disse
«byggeklossene» oppfattes som nøytrale. For mine formål er det viktig å
understreke at makt er et viktig aspekt ved identitetsdanning. Det kulturelle
mulighetsrommet som identitetsformingen kan finne sted i er et felt der
20
– NOVA Rapport 1/07 –