Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

homofil orientering eller homofil/lesbisk identitet, fordi det var seksuell
kontakt som var brukt som kategoriserende variabel i disse studiene.
Andre representative studier har sett på rusmiddelbruk blant ungdom
som er tiltrukket av samme eller begge kjønn. En australsk studie fant
sterkere sammenheng mellom alkoholkonsum og stoffbruk og følelsesmessig
tiltrekning til samme kjønn blant gutter enn blant jenter (Smith,
Lindsay & Rosenthal 1999), mens en annen studie fant høyere andel med
alkoholmisbruk blant både gutter og jenter (Russell & Joyner 2001). En
tredje studie har vist at forbruk av alkohol var høyest blant ungdom med
tiltrekning til begge kjønn, sammenlignet med ungdom med tiltrekning til
bare motsatt kjønn eller bare samme kjønn (Russell et al. 2002). Særlig
gjaldt dette jenter med bifil tiltrekning. Forskjellen mellom gutter og jenters
rusmiddelbruk og betydningen av homoseksuelle erfaringer sammenlignet
med tiltrekning til samme kjønn er temaet for Artikkel II.
Smith et al. (1999) konkluderer med at det er «the sense of social
isolation engendered by a heteronormative society that can predispose samesex
attracted young people to a range of health risks» (Smith et al. 1999, s.
645), uten å inkludere verken mål på samme-kjønns tiltrekning, sosial
isolasjon eller heteronormativitet. Dette kan illustrere at også kvantitative
studier av seksuell orientering og rusmiddelbruk kan bære preg av noen av
de samme problemene som jeg har vist til tidligere på selvmordsfeltet. Rusmiddelbruk
blant ungdom med en mulig homoseksuell/homofil orientering
antas å ha sammenheng med nedsatt psykisk helse, som igjen kan skyldes
vansker knyttet til deres seksuelle orientering. Det er imidlertid gjort få
studier som viser til hva som kan forklare eventuelt utbredt alkoholbruk og
stoffbruk blant unge med homoseksuell erfaring eller homofil tiltrekning,
men to hovedperspektiver kan gjenfinnes i forskningslitteraturen på dette
feltet. Hovedperspektivet er som nevnt et psykologisk/epidemiologisk perspektiv
som forklarer høyt rusmiddelbruk som et resultat av psykisk stress
på grunn av stigmatisering, sosial isolasjon og marginalisering, det andre et
mer sosiologisk perspektiv som viser til rustolerante kulturer i homofile eller
lesbiske miljøer og mangel på strukturelle forhold som familieetablering,
noe som antas å begrense rusmiddelbruk særlig blant kvinner (Bergmark
1999; Cochran, Keenan, Schober & Mays 2000).
En studie fra Australia fant at homofile, lesbiske og bifile ungdommer
(n=704) inkludert i studien oftere drakk alkohol og brukte langt mer stoff
enn ungdom fra tilsvarende generelle utvalg. Gjennom analyser av kvalitative
intervjuer konkluderte de at «drugs were acknowledged as one way to
alleviate much of the pain associated with coming to terms with sexuality»
62
– NOVA Rapport 1/07 –