Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

3 Generelle perspektiver og tidligere
forskning på rusmiddelbruk og
selvmordsforsøk blant ungdom
Ved sin plassering innenfor generell ungdomsforskning står denne avhandlingen
i et felt som er preget av tradisjonelle bekymringer: bekymringen for
overdreven rusmiddelbruk og nedsatt psykisk helse blant ungdom. Hva kan
være farene ved overdrevet alkoholbruk? I et kort tidsperspektiv gir overdreven
drikking økt risiko for negative konsekvenser som kvalme og hodepine,
vansker med å fylle forpliktelser i forhold til skole eller arbeid,
deltagelse i og utsatthet for krangling og vold, fyllekjøring, ulykker, seksuelle
overgrep og psykiske vansker (Pape 1997; Pedersen 1998; Rossow
1996). I et lengre perspektiv kan det føre til alkoholavhengighet og helseskader
(Skog 1995). Epidemiologisk forskning har vist at tidlig alkoholdebut,
hyppig og høyt alkoholkonsum i ungdomstiden i kombinasjon med
andre risikofaktorer kan ha sammenheng med senere høyt alkoholforbruk i
voksen alder (Pape 1997). I et sosiologisk perspektiv kan høyt alkoholkonsum
blant ungdom knyttes til allmenne marginaliseringsprosesser, hvor
rusmiddelbruken går ut over skolegang og sosiale relasjoner, og i ytterste
konsekvens, integrering i arbeidsliv, familieliv og tilpasning til en voksenrolle
(se for eksempel Hammer 1992). Bruk av illegale rusmidler knyttes til
lignende negative konsekvenser.
Selvmordsforsøk blant ungdom varierer i likhet med rusmiddelbruk
sterkt i alvorlighetsgrad og potensiell dødelighet. Det er derfor ikke riktig å
fortolke alle selvmordsforsøk blant ungdom som mislykkede forsøk på å ta
sitt eget liv, men likevel uten tvil riktig å oppfatte slike hendelser som
dramatiske uttrykk for at man ikke har det bra. I studier av unge med
alvorlige selvmordsforsøk har man funnet at mellom 25 og 33 prosent har ett
tidligere forsøk bak seg (Grøholt, Ekeberg, Wichstrøm & Haldorsen 1997),
og i longitudinelle studier er selvmordsforsøk en av de sterkeste prediktorene
for senere selvmord (Joiner et al. 2005; Shaffer et al. 1996). Det kan
være god grunn til å være bekymret for ungdom med høyt rusmiddelkonsum
eller selvmordsforsøk, når dette indikerer nedsatt psykisk helse i ungdomstiden
eller fare for negative konsekvenser for livet som ung voksen
eller voksen. Som et supplement til «bekymringsperspektivet» preges
avhandlingen også av et fortolkende perspektiv på rusmiddelbruk og
32
– NOVA Rapport 1/07 –