Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

her kan individer ha tilhørighet til flere fellesskap samtidig. Den tredje
dimensjonen Brubaker og Cooper tar opp vil jeg komme tilbake til.
En viktig utdyping av denne forståelsen ligger etter min mening i å
skille mellom bruken av eller tilslutningen til en identitetskategori, og selve
artikuleringen av denne identitetskategorien. To personers selvforståelse kan
oppfattes som «lik» idet de begge hevder at de er «en kvinne». Hvordan
denne selvforståelsen kommer til uttrykk derimot, eller «innholdet» i identiteten,
kan være svært forskjellig. Likeledes kan to personer begge oppfatte
seg som identifisert med det samme (tenkte) fellesskap, mens hva de betoner
som avgjørende for deres identifisering med dette fellesskapet kan være
svært ulikt (Prieur 2002). Ved en slik distinksjon tydeliggjøres at enkelte
identiteter kan oppfattes som «faste» og «uforanderlige» ved at man stadig
tilslutter seg til samme identitetskategori, samtidig som det «flytende» og
«foranderlige» ligger i den mening og uttrykk som er knyttet til kategorien
eller merkelappen til forskjellig tid. Et eksempel på hvordan dette skillet kan
komme til anvending ligger i avhandlingens Artikkel IV.
En annen viktig utdypning av Brubaker og Coopers (2000) skille ligger
i å ha en analytisk tilnærming som tematiserer kombinasjonen av et aktør-
og mikroperspektiv med et struktur- og makroperspektiv. Til en viss grad
kan dette sies å gjenspeiles i skillet mellom selvforståelse på den ene siden
og tilslutning til kollektive identiteter på den andre som Brubaker og Cooper
trekker opp (2000). For mitt formål har jeg funnet det hensiktsmessig å la
meg inspirere av en tydeliggjørende multidimensjonal forståelse av
«identitet» inspirert av både sosialpsykologiske og sosiologiske perspektiver,
hentet fra sosiologene Coté og Levines bok Identity formation, agency
and culture (Coté & Levine 2002). Coté og Levine skisserer en forståelse av
identitet som bestående av henholdsvis egoidentitet (individ) og sosial
identitet (samfunn), og hvor et tredje aspekt – den personlige identiteten –
representerer møtepunktet mellom disse to, i form av det Goffman betegnet
«the presentation of self in everyday life» (Goffman 1959). Coté og Levines
forståelse er dermed et forsøk på å videreutvikle og kombinere forståelser av
identitet hentet fra sosialpsykologi og sosiologi, ved å kombinere individ og
mikroforståelser med samfunn og makroforståelser. I deres forståelse betegner
«identitet» refleksive og kognitive operasjonelle strukturer som sees som
sosialt skapt.
Egoidentiteten i Coté og Levines modell kan defineres som et sted for
en refleksiv bevissthet – bevisstheten om seg selv – en kilde for «agency» og
evnen til å opprettholde en følelse av kontinuitet gjennom tid og rom.
Begrepet egoidentitet henter Coté og Levine fra Erik Erikson (Erikson
18
– NOVA Rapport 1/07 –