Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

(Hillier et al. 1998, s. 53). To studier har funnet at unge selv-identifiserte
homofile, lesbiske og bifile som har vært utsatt for verbal eller fysisk
mishandling, hadde høyere risiko for stoffbruk enn andre homofile, lesbiske
eller bifile unge (Bontempo & D'Augelli 2002; Hillier et al. 1998). Hillier et
al.s (1998) konklusjon av deres kvalitative data forklarer med andre ord
rusmiddelbruk som relatert til psykisk smerte i identitetsprosessen, mens
deres kvantitative data viser hvordan negative reaksjoner fra omverdenen
likeledes kan bidra til høyt alkoholkonsum eller illegal stoffbruk. Å fortolke
problematisk rusmiddelbruk blant seksuell minoritetsungdom som et uttrykk
for selv-medisinering og «escapism» (Troiden 1993) i forbindelse med
psykiske vansker, virker rimelig. Mens denne forklaringsmodellen rimeligvis
er dominerende på selvmordsforsøkforskningsfeltet, viser gjennomgangen
av generell forskningslitteratur om ungdom og rusmiddelbruk at
andre perspektiver bør supplere dette bildet, slik som perspektiver som ser
på sosiale faktorer (se Artikkel IV).
Den samme australske studien som nevnt ovenfor, viser også at flere av
ungdommene – som hadde et godt forhold til familie og venner – brukte
illegale stoffer når de var «ute på byen», særlig i begynnelsen av sin
utforskning av homofile miljøer i sentrum av Sydney (Hillier et al. 1998). En
longitudinell kvantitativ studie av selv-identifiserte homofile, lesbiske og
bifile ungdommer har også vist at alkohol- og marijuanabruken blant ungdommene
økte dersom involvering i homo-relaterte aktiviteter økte, men at
det etter en stund så ut til å dale igjen til tross for at nivået av homorelaterte
aktiviteter ble opprettholdt (Rosario, Schrimshaw & Hunter 2004). Forfatterne
fortolker dette som et uttrykk for at alkohol- og marijuanabruken
henger sammen med komme-ut-prosessen. Andre har tidligere knyttet rusmiddelbruk
til det at barer og utesteder utgjør hovedtyngden av sosiale
møtesteder for homofile, lesbiske og bifile eller til «gay culture» som
spesielt «hedonistic» eller «youth-oriented» (Israelstam 1986; Israelstam &
Lambert 1989), uten at dette har vært undersøkt med gode data og analyser
(Bux 1996). Å se seksuell orientering og rusmiddelbruk blant ungdom både i
forhold til sosial integrasjon og sosial marginalisering er en sentral problemstilling
i Artikkel II. Det finnes i liten grad gode kvalitative studier av
homofile/lesbiske/bifile ungdommers sosiale omgivelser med tanke på å
beskrive meningskonstruksjoner av rusmiddelbruk i deres sosiale miljøer,
slik for eksempel Philip Lalander (1998) gjorde med sine «mediestudiner».
Artikkel IV kalt «Coming out, coming into what?» forsøker å gi en mer
fyldig beskrivelse av rusmidlers mulige rolle i identitetsdanningsprosesser.
– Homo? – 63