Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

More documents

Recommendations

Info

eller som «ordinary, conventional young people» (Parker, Aldridge & Measham 1998). Imidlertid har en norsk studie vist at unge voksne som hadde brukt ecstasy, hadde mer psykiske problemer og var mer involvert i antisosial atferd enn både unge voksne med utelukkende hasjerfaring og unge voksne med erfaring med tradisjonelle «harde» stoffer (Pape & Rossow 2004). Tidlig alkoholdebut, høyt alkoholkonsum og bruk av illegale stoffer i ungdomstiden er problematisk og knyttet til sosiale og psykologiske risiko- og sårbarhetsfaktorer. Blant ungdom med homoseksuelle erfaringer, homofil/lesbisk tiltrekning eller homofil/lesbisk/bifil identitet kan det, som vi skal komme inn på senere, være både en opphopning av slike generelle sosiale eller psykologiske faktorer eller spesifikke faktorer som kan bidra til å forklare høyt alkoholkonsum eller bruk av illegale stoffer i denne gruppen. Dersom ungdom med ulike homoseksuelle erfaringer/homofil/lesbisk tiltrekning i ulik grad opplever eksempelvis stigmatisering eller sosial isolasjon, vil de også i ulik grad kunne tenkes å oppleve sosiale og psykologiske risiko- og sårbarhetsfaktorer. En opphopning av risiko- og sårbarhetsfaktorer kan også bidra til at et eventuelt høyt forbruk av rusmidler i ungdomsårene, utvikles til «problemdrikking» senere (Bergmark & Andersson 1999; Bjerrum Nielsen & Rudberg 1990). 3.2 Selvmordsforsøk blant ungdom Selvmordsraten blant ungdom i Norge steg fram mot midten av 1990-tallet, men kan nå se ut til å være svakt synkende. I perioden fra 2001 til 2003 ble det registrert i gjennomsnitt ca. 20 selvmord per 100 000 gutter og ca åtte selvmord per 100 000 jenter 15–19 år årlig (SSB 2005). Forekomsten av selvmordsforsøk blant ungdom er derimot langt høyere både i Norge og i andre land. I 2002 viste Ung i Norge-undersøkelsen at om lag 6 av 100 gutter og 14 av 100 jenter noen gang hadde forsøkt å ta sitt eget liv (Hegna 2005). Selv om tallene på selvmordsforsøk og selvmord ikke er direkte sammenlignbare fordi selvmordstallene til SSB er en glidende årsprevalens, antyder dette likevel noe om forskjellen i forekomst mellom selvmord og selvmordsforsøk blant unge, og det er bredt dokumentert at «at no other time in the lifespan is the ratio of suicide attempts to completion as high as it is during adolescence» (King 1997, s. 66). Selvmordsforsøk blant ungdom er samtidig i seg selv et heterogent fenomen, som varierer i alvorlighetsgrad fra forsøk med ikke-dødelige midler uten at ønsket om å dø er tilstede, til alvorlige selvmordsforsøk som fører til sykehusinnleggelse og der inten- – Homo? – 39
sjonen var å fullføre forsøket. Derfor bør selvmordsforsøk i ungdomstiden kanskje ikke i hovedsak fortolkes som et mislykket selvmord, men heller som et voldsomt uttrykk for at man ikke har det bra. Hva er det som er unike kjennetegn ved ungdomstiden som har betydning for den høye forekomsten av selvmordsforsøk i denne perioden av livet? Ungdomstidens voldsomme forandringer – biologisk, kognitivt, sosialt og emosjonelt – gir særlige utfordringer som kan ha betydning for psykisk helse og selvmordstanker. Psykologen Robin D. Everall lanserer særlig tre forhold som betydningsfulle i denne sammenheng: kognitiv utvikling, identitetsutvikling og forholdet mellom autonomi og tilknytning (Everall, Bostik & Paulson 2005). Kognitivt kan ungdoms selv-bevisste og egosentriske verdenssyn (Elkind 1981), manglende livserfaring og følelse av å hele tiden bli bedømt og vurdert, føre til at selv små problemer kan virke altoverskyggende eller uten løsning. Identitetsdanningen i ungdomstiden kan variere i intensitet og grad av utforskning mellom individer. Ungdom som i større grad enn andre unge er identitetsutforskende, opplever større grad av indre forvirring, ulykkelighet, depresjon og lavere mestringsevne (Kidwell, Dunham, Bacho, Pastorino & Portes 1995). En følelse av kontinuitet gjennom fortid, nåtid og fremtid i identitetsoppfatningen er derfor en beskyttende faktor mot suicidalitet (Bar-Joseph & Tzuriel 1990). For det tredje utgjør ungdomstiden en fortsettelse av barndommens emosjonelle tilknytning til foreldre som må balanseres med behovet for løsrivelse og frihet. Dersom en slik løsrivelse går på bekostning av trygghet i relasjonene til foreldrene, og/eller hvis denne relasjonen oppleves som insensitiv eller utilgjengelig, øker risikoen for depresjon, lav selvfølelse og usikkerhet (Noack & Puschner 1999). Fordi venner i denne perioden ofte utgjør en erstatning for tilknytningen til foreldrene, er en manglende følelse av tilhørighet til jevnaldergruppen også av særlig betydning for suicidalitet (Rubenstein, Heeren, Housman, Rubin & Stechler 1989). Disse allmenne utviklingsprosessene kan gi høyere risiko for selvmordsforsøk blant alle ungdommer, men kanskje særlig for unge som opplever homoseksuelle erfaringer eller homofil tiltrekning, dersom dette bidrar til vanskeligere identitetsdanning eller svekkede sosiale bånd. Kjønn og sårbarhet Bortsett fra Durkheims sosiologiske klassiker Selvmordet (Durkheim 1897/1991), er det få sosiologiske bidrag til suicidologien. Psykologi og psykiatri bidrar til større forståelse av de mentale prosessene som beskrives som forløpere til selvmordsforsøk, slik som for eksempel depresjon, 40 – NOVA Rapport 1/07 –
Page 2 and 3: Homo? Betydningen av seksuell erfar
Page 4 and 5: Forord Avhandlingen handler om ungd
Page 6 and 7: Innhold 1 Innledning og bakgrunn ..
Page 8 and 9: 1 Innledning og bakgrunn Temaet for
Page 10 and 11: dette tilfellet tilfredsstilte ikke
Page 12 and 13: eskrive prosesser som er av betydni
Page 14 and 15: vært tolket som uttrykk for at den
Page 16 and 17: Hensikten med disse første kapitle
Page 18 and 19: 2.1 Identitet i tenårene Hva er id
Page 20 and 21: 1968/1992), slik også Erving Goffm
Page 22 and 23: normer og verdier, tegn og symboler
Page 24 and 25: …grusom i sin måte å utelukke d
Page 26 and 27: opplevd heterofil tiltrekning vil i
Page 28 and 29: foranderlige med denne følelsen av
Page 30 and 31: seksuell atferd og begjær og ident
Page 32 and 33: livshistorier (Herdt & Boxer 1993).
Page 34 and 35: selvmordsforsøk, som et uttrykk fo
Page 36 and 37: uke rusmidler på? I sin studie av
Page 38 and 39: på kroppen, men også indirekte vi
Page 42 and 43: håpløshet, lav selvfølelse eller
Page 44 and 45: isikofaktorer for selvmordsforsøk
Page 46 and 47: 4 Homoseksualitet og homofil identi
Page 48 and 49: negative oppfatningen også kunne v
Page 50 and 51: tet ligger innbakt i minoritetspers
Page 52 and 53: I ungdoms forhold til seksualitet e
Page 54 and 55: Fra makrostrukturer til mikrokonsek
Page 56 and 57: «resilient youth» (Herdt & Boxer
Page 58 and 59: lesbiske (Remafedi et al. 1998) ell
Page 60 and 61: hyppigere i vennemiljøet for enkel
Page 62 and 63: kerer i større grad å bli avvist
Page 64 and 65: (Hillier et al. 1998, s. 53). To st
Page 66 and 67: 5 Hovedsiktemål og problemstilling
Page 68 and 69: for young people categorised by hom
Page 70 and 71: 6 Metodisk grunnlag og vurderinger
Page 72 and 73: problemer kan være underrepresente
Page 74 and 75: sammen om lag åtte timers lydbånd
Page 76 and 77: ikke fordi vi først og fremst øns
Page 78 and 79: Vurderinger av validitet og hensikt
Page 80 and 81: lesbian is reduced to a cold statis
Page 82 and 83: av dette er det likevel rimelig å
Page 84 and 85: eksempel kan det tenkes at enkelte
Page 86 and 87: dit hen at betydningen av disse erf
Page 88 and 89: lant guttene som blant jentene, men
Page 90 and 91:
daglig røyking samt voldelig vikti
Page 92 and 93:
i, og som var preget av kropps-, se
Page 94 and 95:
problemer. I motsetning til denne t
Page 96 and 97:
Å oppsøke eller utforske homoseks
Page 98 and 99:
kvalitative undersøkelser. I Micha
Page 100 and 101:
Betydningen av alder og ungdomstid
Page 102 and 103:
gruppen vil kunne være relatert ti
Page 104 and 105:
selv-identifiserte homofile og lesb
Page 106 and 107:
ligge i at homoseksualitet mellom m
Page 108 and 109:
1995). Jenter som er oftere beruset
Page 110 and 111:
som er (mer eller mindre) nødvendi
Page 112 and 113:
artikkel II fant vi at det var fler
Page 114 and 115:
Betydningen av å være i spennet m
Page 116 and 117:
komme til å streve langt inn i vok
Page 118 and 119:
Referanseliste Adam, B.D. (1998). T
Page 120 and 121:
Coté, J.E., & Levine, C.G. (2002).
Page 122 and 123:
Hammer, T. (1992). Unemployment and
Page 124 and 125:
Kitzinger, C., & Wilkinson, S. (199
Page 126 and 127:
Pape, H., & Hammer, T. (1996a). How
Page 128 and 129:
Rotheramborus, M.J., Rosario, M., M
Page 130 and 131:
Stake, R. (1995). The Art of Case S
Page 132 and 133:
ARTIKKEL I: STRAIGHTENING OUT THE Q
Page 134 and 135:
Straightening out the queer? Norweg
Page 136 and 137:
Gender roles and heterosexuality in
Page 138 and 139:
to young people’s own experiences
Page 140 and 141:
and a sexual arousal dimension. The
Page 142 and 143:
experiences only. This differed fro
Page 144 and 145:
As expected, following the results
Page 146 and 147:
essentialist identity theory presup
Page 148 and 149:
as a parallel example: When Britney
Page 150 and 151:
Conclusion The pattern of homosexua
Page 152 and 153:
Edgardh, K., Lewin, B. and Nilsson,
Page 154 and 155:
Tables Table 1: Prevalence of homos
Page 156 and 157:
Figure 1: The relationship between
Page 158 and 159:
ARTIKKEL II: WHAT’S LOVE GOT TO D
Page 160 and 161:
What’s love got to do with it? Su
Page 162 and 163:
Young people’s sexual orientation
Page 164 and 165:
identity crisis, hopelessness and a
Page 166 and 167:
Sample and Method Participants In 2
Page 168 and 169:
and n=1989 for girls (70%). In this
Page 170 and 171:
Substance use The cross tabulation
Page 172 and 173:
Table 4 shows that for all three gr
Page 174 and 175:
themselves as sexually attractive.
Page 176 and 177:
the very few studies of bisexual yo
Page 178 and 179:
Conclusion The results of this stud
Page 180 and 181:
References Ministery for child and
Page 182 and 183:
Kalichman, S. C., Tannenbaum, L., &
Page 184 and 185:
Savin-Williams, R. C., & Cohen, K.
Page 186 and 187:
Table 2: Substance use frequency an
Page 188 and 189:
Figure 1. Group centroids plot from
Page 190 and 191:
ARTIKKEL III: SUICIDE ATTEMPTS AMON
Page 192 and 193:
Suicide Attempts in Gay, Lesbian an
Page 194 and 195:
depression and anxiety, low self--e
Page 196 and 197:
factors that may negatively influen
Page 198 and 199:
identified gay, lesbian and bisexua
Page 200 and 201:
y a question of alcohol intoxicatio
Page 202 and 203:
were: hating oneself (40.0%), feeli
Page 204 and 205:
The final model was tested on males
Page 206 and 207:
studies based on US samples have fo
Page 208 and 209:
pressure of articulating a sexual i
Page 210 and 211:
years). To estimate whether the dif
Page 212 and 213:
Hegna, K. (1996) Koss Har Me Det? U
Page 214 and 215:
Table 1: List of general risk facto
Page 216 and 217:
Table 3: Bivariate and multivariate
Page 218 and 219:
ARTIKKEL IV: COMING OUT, COMING INT
Page 220 and 221:
Coming out, coming into what? Ident
Page 222 and 223:
precise self-understandings congrue
Page 224 and 225:
case. Instead, it was selected on t
Page 226 and 227:
interview Michael emphasised that h
Page 228 and 229:
that he deliberately made contact w
Page 230 and 231:
where Michael, a long time after he
Page 232 and 233:
out with: They are the ‘old’, o
Page 234 and 235:
do you know what? I get a start-up
Page 236 and 237:
absence of specific sexual scripts
Page 238 and 239:
cannot offer the social support tha
Page 240 and 241:
References Butler, Judith (1991)
Page 242 and 243:
Pedersen, Willy (2005) Nye seksuali
Page 244 and 245:
APPENDIX: Wichstrøm, L., & Hegna,
Page 246 and 247:
Appendix 245
Page 248 and 249:
Appendix 247
Page 250 and 251:
Appendix 249
Page 252 and 253:
Appendix 251
show all

Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?