Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

More documents

Recommendations

Info

lesbian is reduced to a cold statistic that hides the underlying social relations of a cultural world (Herdt & Boxer 1993, s. 22). Konklusjonen på disse innvendingene må være at ingen indikatorer alene – som uttrykk for en eller flere dimensjoner i individers seksuelle orientering eller identitet – egner seg som en treffsikker operasjonell definisjon av «homofil seksuell orientering» som grunnlag for å konstruere en kategori av «homofile»/«lesbiske» i opposisjon til «heterofile». Kanskje er også diskusjonene rundt operasjonaliseringen av «homofil seksuell orientering» et uttrykk for at det som søkes dekket med begrepet ikke utgjør én «gruppe» eller «kategori» individer i ungdomsbefolkningen. Begge innvendingene i avsnittene ovenfor baserer seg likevel på en forutsetning om at det er hensiktsmessig å tenke i binære opposisjoner mellom «heterofile» på den ene siden og «homofile/lesbiske» på den andre. Queer theory peker på at det i en slik binær tenkning forutsettes et «vi» og «dem», og at opprettholdelsen av to distinkte kategorier bidrar til å opprettholde undertrykkende diskurser og utdefinerende maktstrukturer (Adam 1998). Dikotomisering av utvalget i kvantitative studier på dette feltet, kan i forlengelsen av dette synet beskrives som uttrykk for heteronormative tenkemåter og maktforhold. Det kan også innvendes at kvantitative undersøkelser uansett vil ha problemer med å gripe den flertydigheten i seksualitet og forelskelser som preger ungdomstiden, selv om heterogenitet i erfaringer kan beskrives. Dette er en innvending som grunnleggende sett dreier seg om alle kvantitative studiers behov for og hang til å forenkle og kategorisere, og kvantitative studiers vanskeligheter med å gripe meningsdimensjoner. Det er mulig at denne innvendingen er mer gyldig på dette feltet enn på mange andre fagfelt som er gjenstand for studier med kvantitativ tilnærming. Likevel vil jeg hevde at det er mulig å ta en pragmatisk stilling til spørsmålet om operasjonalisering av ulike dimensjoner av seksuell orientering blant ungdom, og at ulike operasjonaliseringer vil være nyttige for ulike formål. Imidlertid er det fremdeles uklart på hvilken måte ulike operasjonaliseringer – basert på seksuell kontakt, kognitiv og fysiologisk tiltrekning og selv-identifikasjon – er sammenfallende eller ikke, i utvalg av ungdom. Denne problemstillingen forfølges i Artikkel I. For forskning på ungdoms seksuelle orientering og psykososiale problemer vil det være et framskritt å benytte flerdimensjonale indikatorer og samtidig være bevisst operasjonaliseringenes betydning for hvilke problemstillinger som kan besvares og hvilke konklusjoner som kan trekkes av resultatene. Dette er en fremgangsmåte som benyttes i Artikkel II. – Homo? – 79
Mål på homoseksuell erfaring, homofil/lesbisk tiltrekning og identitet I tråd med en av prosjektets sentrale problemstillinger, varierer tilnærmingen til spørsmålet om «seksuell orientering» i de kvantitatie datamaterialene i prosjektet. I Ung i Norge 2002 er det stilt spørsmål om ulike seksuelle erfaringer med og seksuell tiltrekning til henholdsvis gutter og jenter, men ikke stilt spørsmål om seksuell identitet. I studien Homofile og lesbiskes levekår var inklusjonskriteriet til studien «personer som opplever seksuell og/eller følelsesmessig tiltrekning til personer av samme kjønn» men også «bifile/biseksuelle» og personer som føler tiltrekning mot personer av samme kjønn, men som ikke ønsket å bruke noen av disse betegnelsene på seg selv. Tilnærmingen fra Ung i Norge 2002 er den mest inkluderende, og alle spørsmål er stilt i forhold til erfaringer med og følelser for både gutter og jenter, for å favne mest mulig bredt i forhold til ungdom i alderen 16–19 år sine seksuelle erfaringer og følelsesmessige tiltrekning. Spørsmålsformuleringer om for eksempel «forelsket i en av samme kjønn» eller «homofil identitet» ble bevisst holdt utenfor, fordi vi antok at dette kunne bidra til at enkelte respondenter ville unnlate å rapportere om sine homoseksuelle erfaringer. Gjennom pilotstudier med ungdom i den aktuelle aldersgruppen fikk vi bekreftet at spørsmålsstillingen virket inkluderende. Ungdommene var opptatt av at spørsmålsstillingen var «demokratisk» og at den signaliserte at vi sidestilte respondentens seksuelle erfaringer med og tiltrekning til henholdsvis gutter og jenter. Det kan innvendes at spørsmålet om egen seksuelle identifisering burde vært inkludert, for på den måten å kartlegge overlapping mellom identitet, erfaring og tiltrekning blant ungdom, samt å undersøke betydningen av tidlig identifisering for rusmiddelbruk og psykisk helse. Disse mulighetene ble forsaket på bekostning av muligheten til å inkludere både heterofile og homofile/lesbiske ungdommers homoseksuelle erfaringer i studien, uten å definere disse som nødvendigvis knyttet til homofili. Til tross for denne åpenheten i spørreskjemaet var det et relativt stort mindretall som unnlot å svare på spørsmålene om homoseksuelle erfaringer. I den grad respondentene besvarte spørsmål om heteroseksuelle erfaringer, tolket vi manglende svar om homoseksuelle erfaringer ikke som uttrykk for en generell motvilje mot å svare på spørsmål om seksualitet generelt, men som et uttrykk for at de ikke hadde denne typen homoseksuelle erfaringer. Antall respondenter som ikke oppga homoseksuelle erfaringer til tross for at de kanskje hadde slike erfaringer, anså vi for å være svært lavt. På bakgrunn 80 – NOVA Rapport 1/07 –
Page 2 and 3:
Homo? Betydningen av seksuell erfar
Page 4 and 5:
Forord Avhandlingen handler om ungd
Page 6 and 7:
Innhold 1 Innledning og bakgrunn ..
Page 8 and 9:
1 Innledning og bakgrunn Temaet for
Page 10 and 11:
dette tilfellet tilfredsstilte ikke
Page 12 and 13:
eskrive prosesser som er av betydni
Page 14 and 15:
vært tolket som uttrykk for at den
Page 16 and 17:
Hensikten med disse første kapitle
Page 18 and 19:
2.1 Identitet i tenårene Hva er id
Page 20 and 21:
1968/1992), slik også Erving Goffm
Page 22 and 23:
normer og verdier, tegn og symboler
Page 24 and 25:
…grusom i sin måte å utelukke d
Page 26 and 27:
opplevd heterofil tiltrekning vil i
Page 28 and 29:
foranderlige med denne følelsen av
Page 30 and 31: seksuell atferd og begjær og ident
Page 32 and 33: livshistorier (Herdt & Boxer 1993).
Page 34 and 35: selvmordsforsøk, som et uttrykk fo
Page 36 and 37: uke rusmidler på? I sin studie av
Page 38 and 39: på kroppen, men også indirekte vi
Page 40 and 41: eller som «ordinary, conventional
Page 42 and 43: håpløshet, lav selvfølelse eller
Page 44 and 45: isikofaktorer for selvmordsforsøk
Page 46 and 47: 4 Homoseksualitet og homofil identi
Page 48 and 49: negative oppfatningen også kunne v
Page 50 and 51: tet ligger innbakt i minoritetspers
Page 52 and 53: I ungdoms forhold til seksualitet e
Page 54 and 55: Fra makrostrukturer til mikrokonsek
Page 56 and 57: «resilient youth» (Herdt & Boxer
Page 58 and 59: lesbiske (Remafedi et al. 1998) ell
Page 60 and 61: hyppigere i vennemiljøet for enkel
Page 62 and 63: kerer i større grad å bli avvist
Page 64 and 65: (Hillier et al. 1998, s. 53). To st
Page 66 and 67: 5 Hovedsiktemål og problemstilling
Page 68 and 69: for young people categorised by hom
Page 70 and 71: 6 Metodisk grunnlag og vurderinger
Page 72 and 73: problemer kan være underrepresente
Page 74 and 75: sammen om lag åtte timers lydbånd
Page 76 and 77: ikke fordi vi først og fremst øns
Page 78 and 79: Vurderinger av validitet og hensikt
Page 82 and 83: av dette er det likevel rimelig å
Page 84 and 85: eksempel kan det tenkes at enkelte
Page 86 and 87: dit hen at betydningen av disse erf
Page 88 and 89: lant guttene som blant jentene, men
Page 90 and 91: daglig røyking samt voldelig vikti
Page 92 and 93: i, og som var preget av kropps-, se
Page 94 and 95: problemer. I motsetning til denne t
Page 96 and 97: Å oppsøke eller utforske homoseks
Page 98 and 99: kvalitative undersøkelser. I Micha
Page 100 and 101: Betydningen av alder og ungdomstid
Page 102 and 103: gruppen vil kunne være relatert ti
Page 104 and 105: selv-identifiserte homofile og lesb
Page 106 and 107: ligge i at homoseksualitet mellom m
Page 108 and 109: 1995). Jenter som er oftere beruset
Page 110 and 111: som er (mer eller mindre) nødvendi
Page 112 and 113: artikkel II fant vi at det var fler
Page 114 and 115: Betydningen av å være i spennet m
Page 116 and 117: komme til å streve langt inn i vok
Page 118 and 119: Referanseliste Adam, B.D. (1998). T
Page 120 and 121: Coté, J.E., & Levine, C.G. (2002).
Page 122 and 123: Hammer, T. (1992). Unemployment and
Page 124 and 125: Kitzinger, C., & Wilkinson, S. (199
Page 126 and 127: Pape, H., & Hammer, T. (1996a). How
Page 128 and 129: Rotheramborus, M.J., Rosario, M., M
Page 130 and 131:
Stake, R. (1995). The Art of Case S
Page 132 and 133:
ARTIKKEL I: STRAIGHTENING OUT THE Q
Page 134 and 135:
Straightening out the queer? Norweg
Page 136 and 137:
Gender roles and heterosexuality in
Page 138 and 139:
to young people’s own experiences
Page 140 and 141:
and a sexual arousal dimension. The
Page 142 and 143:
experiences only. This differed fro
Page 144 and 145:
As expected, following the results
Page 146 and 147:
essentialist identity theory presup
Page 148 and 149:
as a parallel example: When Britney
Page 150 and 151:
Conclusion The pattern of homosexua
Page 152 and 153:
Edgardh, K., Lewin, B. and Nilsson,
Page 154 and 155:
Tables Table 1: Prevalence of homos
Page 156 and 157:
Figure 1: The relationship between
Page 158 and 159:
ARTIKKEL II: WHAT’S LOVE GOT TO D
Page 160 and 161:
What’s love got to do with it? Su
Page 162 and 163:
Young people’s sexual orientation
Page 164 and 165:
identity crisis, hopelessness and a
Page 166 and 167:
Sample and Method Participants In 2
Page 168 and 169:
and n=1989 for girls (70%). In this
Page 170 and 171:
Substance use The cross tabulation
Page 172 and 173:
Table 4 shows that for all three gr
Page 174 and 175:
themselves as sexually attractive.
Page 176 and 177:
the very few studies of bisexual yo
Page 178 and 179:
Conclusion The results of this stud
Page 180 and 181:
References Ministery for child and
Page 182 and 183:
Kalichman, S. C., Tannenbaum, L., &
Page 184 and 185:
Savin-Williams, R. C., & Cohen, K.
Page 186 and 187:
Table 2: Substance use frequency an
Page 188 and 189:
Figure 1. Group centroids plot from
Page 190 and 191:
ARTIKKEL III: SUICIDE ATTEMPTS AMON
Page 192 and 193:
Suicide Attempts in Gay, Lesbian an
Page 194 and 195:
depression and anxiety, low self--e
Page 196 and 197:
factors that may negatively influen
Page 198 and 199:
identified gay, lesbian and bisexua
Page 200 and 201:
y a question of alcohol intoxicatio
Page 202 and 203:
were: hating oneself (40.0%), feeli
Page 204 and 205:
The final model was tested on males
Page 206 and 207:
studies based on US samples have fo
Page 208 and 209:
pressure of articulating a sexual i
Page 210 and 211:
years). To estimate whether the dif
Page 212 and 213:
Hegna, K. (1996) Koss Har Me Det? U
Page 214 and 215:
Table 1: List of general risk facto
Page 216 and 217:
Table 3: Bivariate and multivariate
Page 218 and 219:
ARTIKKEL IV: COMING OUT, COMING INT
Page 220 and 221:
Coming out, coming into what? Ident
Page 222 and 223:
precise self-understandings congrue
Page 224 and 225:
case. Instead, it was selected on t
Page 226 and 227:
interview Michael emphasised that h
Page 228 and 229:
that he deliberately made contact w
Page 230 and 231:
where Michael, a long time after he
Page 232 and 233:
out with: They are the ‘old’, o
Page 234 and 235:
do you know what? I get a start-up
Page 236 and 237:
absence of specific sexual scripts
Page 238 and 239:
cannot offer the social support tha
Page 240 and 241:
References Butler, Judith (1991)
Page 242 and 243:
Pedersen, Willy (2005) Nye seksuali
Page 244 and 245:
APPENDIX: Wichstrøm, L., & Hegna,
Page 246 and 247:
Appendix 245
Page 248 and 249:
Appendix 247
Page 250 and 251:
Appendix 249
Page 252 and 253:
Appendix 251
show all

Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?