Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

sammen om lag åtte timers lydbåndopptak. Samtalene ble tatt opp etter
samtykke fra informanten. Senere ble intervjuet transkribert i sin helhet.
Intervjuet var ikke strukturert på noen bestemt måte, men tok utgangspunkt i
intervjupersonens livshistorie fra han var rundt 12 år og fram til i dag, med
særlig vekt på hans seksuelle erfaringer og hans oppfatninger av hva det
innebar for ham å være homofil i løpet av tenårene.
Livshistorieintervjuets styrker og svakheter
Livshistorieintervjuets styrke ligger i den rike beskrivelsen (Geertz 1973) av
mening og handlingsvalg som fremkommer gjennom gjenfortellingen av
individets liv. Der kvantitative data for eksempel kan gi muligheten til å telle
hvor mange unge gutter som kan ha hatt erfaring med anal sex med menn,
gir kvalitative intervjudata muligheten for å forstå hvilken mening og fortolkning
gutten tillegger sine erfaringer. Disse dataene gir på en helt annen
måte muligheten til å behandle spørsmål om handlingsvalg («agency») enn
kvantitative data, og derved å fokusere på vilje, individuell erfaring og
kontekster.
I likhet med hvordan utformingen av spørreskjemaer har betydning for
de kvantitative data man samler inn, har imidlertid også livshistorieintervjuet
som metode enkelte effekter på de kvalitative data som samles inn.
Informanter som blir bedt om å fortelle om sitt liv, vil som regel velge å
fortelle sin historie med en særskilt dramaturgi og et særskilt temporalt
utviklingsforløp. Dette kan medføre at historien for det første presenteres
som konsistent og lineær, og for det andre føre til at enkelte ting som «ikke
passer inn» utelates, mens refleksjoner som er foretatt i etterkant inkluderes.
Intervjuet som inngår i Artikkel IV, kan kanskje i særlig grad være preget av
dette av to grunner. For det første er det en 19-årings gjenfortelling av sitt liv
som tolv-, tretten-, fjortenåring osv vi får formidlet. I løpet av de syv årene
livshistorien dekker, skjer det en voldsom forandring i modenhet og erfaring
hos de fleste unge. Det er med nittenåringens (etterpå-)klokskap og refleksjoner
vi får vite hva tolvåringen opplevde. Enkelte ganger kan det høres ut
som om historien hans er preget av at han har fortalt den samme historien til
en terapeut som har hjulpet ham med å fortolke eller refortolke det han har
opplevd. Disse sidene ved intervjuet gjør det tydelig hvordan slike historier
preges av fortelleren selv og av selve gjenfortellingen, og at historien ikke
blir til i et kulturelt og sosialt tomrom. Nettopp det «produserte» ved
fortellingen gjør det meningsfullt å analysere hvordan den fortelles, hvilke
diskurser som settes i spill, hvilke subjektposisjoner som etableres ved den.
– Homo? – 73