Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for ...

opplevd heterofil tiltrekning vil ikke utløse en refleksiv identitetsprosess av
betydning for identiteten og tilhørigheten til andre personer med heteroseksuell
tiltrekning eller skape en identitetskrise og aktualisere spørsmålet
«hvem er jeg». Heteroseksuelle identiteter og væremåter kan være naturalisert
og dermed «usynlige». Likevel er det rimelig å anta at det å være heteroseksuell
er en grunnleggende bestanddel i ungdoms selvforståelse, både i
form av en refleksiv bevissthet, som individuell biografi og sosial posisjon i
samfunnet – det vil si på alle tre nivåer av identitet som Coté og Levine
trekker opp i sin modell (2002).
For noen av de unge som har hatt en homoseksuell erfaring, opplevd
seksuell tenning eller forelskelse rettet mot en av samme kjønn, vet vi at
verden aldri mer blir den samme (Hegna et al. 1999) og at de grunnleggende
spørsmålene i identitetsdanningen aktualiseres i langt større grad: Hvem er
jeg? Hvem er jeg i relasjon til andre? Hva står jeg for? Hvor hører jeg til?
(Krange & Øia 2005). Et spørsmål er om homoseksuelle erfaringer alene kan
bidra til å rokke ved følelsen av kontinuitet og følelsen av hvem man er, som
egoidentiteten består i? Eller er det først når følelsene av tiltrekning melder
seg at selvet blir dratt med i noe som kan sammenlignes med Eriksons
beskrivelse av identitetskrisen? Om eventuelle homoseksuelle erfaringer
eller følelser av forelskelse eller tenning på personer av samme kjønn ikke
bidrar til å rokke ved egoidentiteten, vil de likevel kunne representere et
klart brudd med en hegemonisk norm om heteroseksualitet. I dette bruddet
ligger et grunnlag for å bli oppfattet som eller oppfatte seg selv som
«annerledes», på en eller flere av identitetsdimensjonene. Disse spørsmålene
diskuteres i Artikkel I. I det videre vil jeg gå nærmere inn på forholdet
mellom henholdsvis homoseksualitet eller homofil/lesbisk tiltrekning og
identitet.
2.2 Perspektiver på homofil/lesbisk identitetsdanning
Den store debatten mellom ulike teoretiske tilnærminger til homoseksualitet
og homofil identitetsdanning har vært – og er – debatten om essensialisme
versus konstruktivisme. En essensialistisk tankegang går ut fra at homoseksualitet
i individet er noe gitt eller medfødt, og at en homofil identitet
«speiler» en indre stabil kjerne, tilsvarende Brubaker og Coopers «harde»
identitetsforståelse (2000). Å ha en homoseksuell erfaring eller å oppleve
tiltrekning til samme kjønn, blir da å forstå som et uttrykk for denne kjernen.
Teorier om homofil identitetsdanning på 70–/80-tallet i form av psykologiske
eller sosiologiske «stage models» (som foreksempel i Cass 1979;
– Homo? – 25